Verdipapirfond er et samlebegrep som brukes om forskjellige former for fondssparing, og i denne artikkelen skal vi forsøke å forklare deg alt om dette – på en forståelig måte.

Aksjefond Kombinasjonsfond Obligasjonsfond Pengemarkedsfond

Det er ingen tvil om at finansverdenen er spekket med begreper som kan være kompliserte å forstå, men her kan du få en forenklet oversikt over hva verdipapirfond dreier seg om.

Om verdipapirfond

Som sagt så er verdipapirfond en fellesbetegnelse for ulike former for fondssparing som alle har sine særtrekk men også sine fellestrekk. Forenklet sett handler det om at mange forskjellige sparere i fellesskap plasserer penger i verdipapirmarkedet.

Det er sparerne som i fellesskap eier fondet, men det er ikke sparerne som investerer pengene – det er det et et forvaltningsselskap som gjør. F.eks. finnes det et fond som heter Odin Norge og der kan du sette inn penger hvis du vil, og dermed være medeier og spare dine penger. Selv om du setter inn pengene der er det ikke du som bestemmer hvilke aksjer som skal kjøpes – det er det forvaltningsselskapet Odin Forvaltning AS som gjør.

Det er myndighetene som gir forvaltningsselskapene lov/anledning til å forvalte andres penger, men bransjen er strengt regulert så du har sterke rettigheter som småsparer i fond.

Verdipapirfondene kan vi dele inn i fire forskjellige typer, og enda flere undergrupper under der igjen, men vi skal konsentrere oss om hovedgruppene som kalles aksjefond, kombinasjonsfond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond.

Det finnes en enkel årsak til at man gjør denne inndelingen og dette bunner ut i at man på en enkel og oversiktling måte skal kunne sammenligne avkastningen (altså det man tjener), risikoen og kostnadene mellom de forskjellige fondene som finnes innen hver av gruppene.

Aksjefond

Aksjefondet er det første av det fire verdipapirfondene vi tar for oss, og det som er hovedkjennetegnet til dette er at minst 80% av pengene som skytes inn i fondet skal investeres i aksjemarkedet. Disse aksjefondene deles igjen inn i forskjellige undergrupper, alt etter hvilke investeringsunivers de befinner seg i. Et investeringsunivers betyr rett og slett hvilket avgrenset område fondet investerer pengene i, og et slikt område kan være enten geografisk eller relatert til bransje.

Noen fond investerer kun i Norge, mens andre fond investerer i flere land men kun innenfor f.eks. shipping eller teknologi. Inndelingen gjør at vi kan sammenligne fondene på en bedre måte og dermed se hvem som gjør det best.

Setter man inn man pengene i et norsk fond, skal fondet normalt sett investere minst 80% av midlene i det norske markedet. Gjør man det samme i et europeisk fond skal minst 80% av midlene investeres i det europeiske aksjemarkedet etc.

Når det gjelder den potensielle avkastningen i et aksjefond kan man si at den normalt sett er høyere enn i noen av de andre verdipapirfondenen over tid, men samtidig kan du også regne med høyest risiko her. Høy risiko vil for en småsparer kunne bety vesentlige tap av egne sparepenger. Som sagt er det over lengre tid stort sett en økning i disse fondene, selv om man på kort sikt kan oppleve stor svingning i verdien. Is i magen og tålmodighet er derfor stikkord som er viktige å merke seg.

Fordyp deg i aksjefond her.

Kombinasjonsfond

Denne formen for verdipapirfond er en kombinasjon mellom et rentefond og et aksjefond, og bærer derfor sitt navn med rette. Hvilken fordeling det er mellom investeringen i aksjer og rentebærende papirer vil variere fra fond til fond, men også innad i fondet over tid.

Også dette fondet har flere ulike undergrupper og hvilken gruppe hvert fond befinner seg i er avhengig av investeringsuniverset. Som tidligere nevnt så eksisterer en slik deling for at vi på en god måte kan sammenligne fond med hverandre.

Kombinasjonsfondenen deles inn i fire forskjellige grupper og disse er:
* Norske kombinasjonsfond (minst 80% investereses i det norske verdipapirmarkedet)
* Internasjonale kombinasjonsfond (har internasjonalt mandat)
* Livssyklusfond (fond hvor aksjeandelen er høy i starten, men hvor det foregår en overgang til en høy andel av rentebærende verdipapirer etter hvert som innløsningstidspunktet nærmer seg. Lavere risisko mot slutten)
* Øvrige kombinasjonsfond (fond som faller utenfor de øvrige gruppene)

Fordelingen av aksjer og rentepapirer bestemmer hvor stor risiko og avkastning det vil være å investere i et slikt fond, men jo mer aksjer i porteføljen jo større er den forventede avkastningen, og det samme gjelder for risikoen. Husk at i verdipapirmarkedet henger avkastning og risiko tett sammen – har du tjent gode penger vil du også ha løpt en høyere risiko.

Lær mer om kombinasjonsfond på denne siden.

glass med penger

Obligasjonsfond

I motsetning til pengemarkedsfondet så fungerer obligasjonsfondet slik at kapitalen til andelseierne kun investeres i rentepapirer med en bindingstid på over 1 år – altså langsiktige rentepapirer.

Den største forskjellgen mellom disse to fondsalternativene blir derfor at det er en større kursrisiko i obligasjonsfondet, noe som kommer som et resultat av renteendringer. Den potensielle avkastningen vil derfor også normalt sett være bedre i obligasjonsfondet enn i det litt tryggere pengemarkedsfondet.

Når det gjelder de forskjellige gruppene av obligasjonsfond så er disse inndelt etter hvor lang bindingstid det er på rentepapirene det investeres i.

* Obligasjonsfond 0-2 – investeringer i forholdsvis korte rentebærende verdipapirer, og er bindingstiden på under 1 år kalles verdipapirfondet for et pengemarkedsfond.

* Obligasjonsfond 2-4 – her investeres andelseiernes midler i middels lange verdipapirer, altså med en bindingstid fra 2-4 år.

* Obligasjonsfond 4+ – investering i verdipapirer som har mer enn 4 års bindingstid.

* Internasjonale obligasjonsfond

Jo lengre bindingstid man har på rentepapirene jo høyere risiko løper fondet – og jo bedre blir den normalt forventede avkastningen. Et obligasjonsfond vil derfor gi en litt høyere avkastning enn pengemarkedsfondet.

Øk din kunnskap om obligasjonsfond her hos oss.

Pengemarkedsfond

Pengemarkedsfondet er det verdipapirfondet som tilbyr andelseierne den laveste risikoen, og her investeres midlene utelukkende i kortsiktige rentepapirer. Slike rentepapirer finnes det flere forskjellige av, men pengemarkedsinstrumenter er et fellesbegrep for alle disse.

Når vi sier kortsiktige rentepapirer så innbærer det papirer som har under 1 års bindingstid. Slike fond opererer under strenge krav både når det gjelder kvaliteten på kreditten og likviditeten, og for deg som skyter penger inn i fondet innebærer det at forvaltningsselskapet kun har anledning til å investerer i papirer som har blitt vurdert som sterke av et analysebyrå.

Pengemarkedsfondene deles inn i tre forskjellige grupper:
* Pengemarkedsfond med lav risiko
* Pengemarkedsfond
* Internasjonale pengemarkedsfond

Når det gjelder risiko og avkastning i pengemarkedsfond så er som sagt denne fondssparingen den som gir desidert lavest risiko. Som du kanskje også husker så henger risiko og forventet avkastning sammen, og det innebærer da at man ikke kan forvente å tjene de store beløpene på pengermarkedsfond, men uansett mer enn en høyrentekonto i en bank.

Les deg opp på pengemarkedsfond.

Oppsummering

Da har du fått et lite lynkurs i den spennende spareformen som verdipapirfond er, og kanskje har det gått opp noen lys for deg i så måte. Invester pengene smart og få en bedre avkastning enn det du får i banken, og opparbeid deg i tillegg en buffer som du har i bakhånd.