Kombinasjonsfondet er ett av de fire forskjellige verdipapirfondene vi har i Norge i dag, og dette er en fond hvor pengene investeres i både aksjer og verdipapirer.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hva som kjennetegner kombinasjonfondet og hva fordelene og ulempene med dette er.

Hva er et kombinasjonsfond?

Som vi allerede har nevnt så er et kombinasjonfond et fond hvor forvaltningskapitalen til eierne investeres i både aksjer og rentebærende verdipapirer. Dette i motsetning til for eksempel aksjefondet hvor minst 80% av pengene investeres i aksjemarkedet.

Hvordan fordelingen mellom aksjene og verdipapirene er vil naturligvis være forskjellige mellom de ulike fondene, og sammensetningen kan også bli endret underveis i det samme fondet i følge Wikipedia.

Aksjer og rentebærende verdipapirer
Når vi sier aksjer mener vi altså eierandeler i et aksjeselskap, og aksjer kan kjøpes på børsen til en pris som er fastsatt av forskjellige faktorer som f.eks. etterspørsel, fremtidige forventninger etc.

Med rentebærende verdipapirer mener man krav på et tilgodehavende hos en lånetaker, i følge Finansportalen. Med kjøp av rentebærende verdipapirer betyr det at man kjøper f.eks. en obligasjon, og det igjen betyr at man låner ut penger til et selskap eller til en stat, henholdsvis kredittobligasjon og statsobligasjon. Lånet du har gitt sammen med andre gjennom fondet har en varighet som er bestemt på forhånd, og når denne løpetiden er over blir lånet tilbakebetalt.

Se på det slik: Et stort selskap, for eksempel en bank, har behov for et stort lån, og da er det slik at det vil være lettere for banken å få dette lånet på forskjellige steder. Derfor gjør selskapet det slik at det utsteder obligasjoner (andeler) som kan kjøpes av investorer, som f.eks. et kombinasjonsfond som er representert av et forvaltningsselskap. Det inngås avtale om løpetid på ett eller flere år og i mellomtiden mottar eierne inntekt som en følge av renten på lånet. Denne inntekten kalles for kupongrente. Hvor stor inntekt man har på det rentebærende verdipapiret vil derfor være avhengig av bevegelsene i markedsrenten og kredittverdigheten til utstederen av verdipapiret.

Går renten opp vil derfor verdien på papiret falle, men hvis renten faller vil verdipapiret få bedre kurs. Hvorfor er det da slik at kursen faller når renten stiger? Jo, fordi ingen kjøper et papir som har en lavere rente enn markedsrenten.

Verdipapirer som har en løpetid på under ett år kalles for sertifikater, mens de med løpetid på over ett år kalles obligasjoner.

Som du ser blir derfor kombinasjonsfondet rett og slett en kombinasjon av aksjefond og rentefond, og at miksen i mellom disse investeringene vil variere.

Inndelt i forskjellige grupper

Kombinasjonsfondene er delt inn i ulike grupper eller kategorier alt etter hvilket investeringsunivers de plasserer pengene i. Som vi tidligere også har nevnt så gjøres slike inndelinger for at man på enkelt vis skal ha sjansen til å sammenligne resultatene mellom fondene innen den samme kategorien.

Norske kombinasjonsfond:
Et norsk kombinasjonsfond er et fond som er nødt til å plassere minimum 80% av kapitalen i det norske verdipapirmarkedet.

Internasjonale kombinasjonsfond:
Når det gjelder internasjonale kombinasjonfond så har forvaltningsselskapet et internasjonalt mandat, altså muligheten til å gjøre investeringer utenlands, og kan derfor ikke anses som et norsk kombinasjonsfond.

Livssyklusfond
Livssyklusfond er litt spesielle ettersom de varierer mye fra start til slutt i fondets syklus. I starten, altså tidlig i syklusen, er andelen aksjer høy, men etter hvert vil både obligasjoner og andre verdipapirer ta opp en stadig større del av porteføljen til fondet. I denne delen av syklusen anser forvaltningsselskapet det som sannsynlig at eierne av andelene vil løse inn sine verdier. Denne flytende overgangen fra høy aksjeandel til lav aksjeandel innebærer at kursrisikoen til eierne av fondet reduseres.

Andre kombinasjonsfond
Dette er fond som ikke lar seg kategorisere i noen av de nevnte kategoriene/gruppene, og eksempler på dette kan f.eks. bransjeeksponerte kombinasjonsfond.

Hvem passer fondet for?

Sparing i fond generelt kan man si passer for alle dem som ønsker en høyere avkastning på sparepengene sine enn det banken kan gi, og kanskje også for dem som ønsker ørlite mer spenning i hverdagen. Selv om det krever langsiktighet i sparingen er det allikevel spennende å følge med på hvordan det går med pengene man har spart.

Når det gjelder kombinasjonsfond spesielt vil man kanskje kunne si at det vil være en passende investeringsmulighet for den som ønsker en større balansering mellom trygghet/risiko og muligheten for avkastning. Aksjefondet på sin side opererer med en større risiko enn kombinasjonsfondet ettersom aksjeandelen er på minst 80%, men i tillegg er risikoen høyere. Kombinasjonsfondet vil derfor naturligvis ha en forventent avkastning som er lavere enn aksjefondet, men som igjen er tryggere.

Som i alle fond så gjelder det å tåle markedets svingninger og det å kunne ha is i magen i de tidene hvor verdiene på dine andeler synker. Hos de forskjellige forvaltningsselskapene kan man som regel velge mellom flere forskjellige fond og dermed velge hvilken fordeling av aksjer og verdipapirer man vil ha. På denne måten kan man styre risikoen slik at man ikke behøver å bekymre seg så hardt over utviklingen i fondet.

Hvem passer kombinasjonsfondet ikke for?

Har man ønske om høyest mulig avkastning når man sparer i fond vil aksjefond være å anbefale ettersom kombinasjonsfondet har en lavere risiko og dermed også lavere forventet avkastning. Hvis du er en som blir veldig urolig av å se at andelene dine går ned i verdi vil nok også denne spareformen være ubehagelig for deg, og det vil sannsynligvis skje ettersom man har både rentefond og aksjefond i én og samme pakke. Vær imidlertid observant på at svigningene er lavere enn ved et aksjefond ettersom rentefondene er mer stabile.

Kostnader

Akkurat som i aksjefondet må du i kombinasjonsfondet regne med noen kostnader når du skal investere dine sparepenger. Det første man må betale er et gebyr i form av en prosentsats til selve kjøpet av dine andeler. Deretter påløper et forvaltningshonorar hvert år, og i tillegg til dette må man som oftest også betale et prosentvis gebyr når man skal løse inn andelene og ta ut pengene.

Det kan være greit å se på gebyrene får man tar en avgjørelse på hvilket fond man skal satse på. Husk imidlertid på at det er din netto avkastning – altså verdiøkningen på dine andeler fratrukket alle gebyrer – som betyr noe. Lave gebyrer vil derfor ha liten betydning hvis forvaltningsselskapet gjør en dårlig jobb med midlene i fondet.