Mange av oss er lojale overfor både banker og forsikringsselskaper uten at det foreligger noen spesiell grunn til at vi burde være det.

Som forbrukere er det vår plikt å være aktive og hele tiden søke det billigste og beste alternativet, for hvis vi ikke gjør det vil markedet bli både dyrt og ineffektivt.

Vanedyr

Selv om man kan lese negative omtaler av banker på nett og i aviser er det allikevel bare et fåtall som faktisk bytter bank. Hvorfor er det slik? Hvorfor finner vi oss i å ha dårligere vilkår i en bank når når et bankbytte kan forbedre situasjonen? Det er mange mekanismer som er i sving her, og i denne artikkelen ser vi nærmere på disse.

De aller fleste mennesker er vanedyr, og i det legger vi at vi som regel ønsker å ha det akkurat slik som vi har det nå. Så lenge den nåværende løsningen fungerer ser vi altså ingen grunn til å gjøre noe som innebærer forandring, selv om vi taper penger på det. Skal man skifte bank betyr dette samtidig forandringer og kanskje litt ekstra arbeid som vi fint klarer oss uten.

Det er også slik at jo lengre vi har forholdt oss til den samme banken jo vanskeligere blir det å gjennomføre byttet, og dette beror enkelt og greit på at vanene våre etterhvert blir godt innarbeidet. Kanskje har man et godt forhold til kundebehandleren eller har vært i den samme banken for bestandig, og i slike tilfeller vil dette være med på å komplisere et bytte for oss.

Redd for tap

En annen viktig årsak til at et bankbytte sitter langt inne er at vi enkelt og greit er redde for å tape på det, og at vi hele tiden overvurderer denne sannsynligheten. I en artikkel i Aftenposten forteller Tor Andreassen ved BI at denne systematiske overvurderingen sannsynligheten for tap er én av årsakene til at man velger å beholde banken fremfor å bytte.

Vet hva vi har

Vi har også en innebygd mekanisme som sier noe slikt som at vi vet verdien på det vi har, men er lang mer usikre på verdiene av det vi ikke eier. I praksis betyr det av vi faktisk får et personlig forhold til det vi er i besittelse av, også etter kort tid, og denne tilknytningen gjør at det blir vanskeligere å foreta et bytte. Denne mekanismen kan overføres til vårt forhold til banken og derfor vil det å bytte bank være noe som sitter langt inne, og at det å ha en ‘fast bank’ er et gode som her en verdi i seg selv.

Mestring

Mange holder også tilbake et bankbytte av den enkle grunn at de tror de ikke klarer å gjennomføre dette grepet uten å legge inn en stor innsats eller at de må ha behov for hjelp. I tillegg til dette er det ikke bare bankbyttet i seg selv som kan være krevende; man må også lære seg nye rutiner, og dette innebærer pinkoder, bankkontonummer, passord og mer til. For yngre mennesker spiller dette mindre rolle, mens det vil være tiltagende dess eldre man blir.

Grovt sett er det disse faktorene som sørger for at vi som bankkunder vil forholde oss lojale til banken – enkelt og greit fordi det er både trygt og enkelt. Dette har nok sannsynligvis også bankene kunnskap om og det betyr faktisk at de kan gjøre en god del snurrige saker før man som kunde vil reagere. Hvorfor skal bankene drive med innovasjon og forbedring hvis kundene uansett er trofaste mot dem? Utvikling koster penger, og så lenge bankene ikke vil nyte godt av det vil de heller ikke gjøre nok for sine kunder.