Vi har tidligere skrevet om aksjefond i våre artikler om verdipapirfond og det å spare penger i fond, men i denne teksten skal vi gå enda litt mer i dybden på denne spareformen og gi deg enda bedre informasjon om hva et aksjefond er.

Norske småsparere blir stadig mer fascinerte av alternative sparemuligheter til den trygge og gode banken, og aksjefond er definitivt en av de absolutte vinnerne i så måte. Her få du en grundig innføring i hva et aksjefond er og hva som er fordelene og ulempene med det.

Se de flotte videoene fra Sparebank 1 som på en enkel måte forteller om sparing i aksjefond. Klikk oppe i menyen på videoen for å gå videre til neste steg!

Hva er aksjefond?

Et aksjefond er kort fortalt en undergruppe av det som vi kjennetegner som verdipapirfond. Grovt sett kan vi si at vi deler verdipapirfondene inn i fire deler, hvorav aksjefond er ett av dem. De øvrige er kombinasjonfond, obligasjonsfond og pengemarkedsfond.

Fellestrekkene ved slike fond er at de er eid av sparerne som i fellesskap skyter inn penger i fondene, samt at disse midlene/pengene som settes inn forvaltes av et offentlig godkjent forvaltningsselskap. Når du setter inn penger i et aksjefond vil det altså være et kompetent selskap som forvalter disse pengene på en slik måte at du og de andre eierne forhåpentligvis tjener mer på dét enn å ha dem stående i banken.

Som vi var inne på tidligere så har vi i all hovedsak fire forskjellige fondstyper som hver har spesielle egenskaper og investeringsregler, og et aksjefond kjennetegnes ved at minst 80% av midlene som sparerne setter inn der skal investeres i aksjemarkedet.

Aksjefondene vil på sin side kunne deles inn i flere undergrupper alt etter hvilke bransjer eller markeder de retter investeringene mot. De ulike bransjene (medsin, helse, teknologi, eiendom) og markedene (Norge, Europa, USA) refereres til som investeringsunivers. Grunnen til at man ønsker å dele aksjefondenen inn i ulike deler igjen er rett og slett av praktiske årsaker slik at man kan sammenligne dem med hverandre på en bedre måte. Et norsk fond skal i derfor investere 80% av midlene i det norske aksjemarkedet, mens et svensk fond skal bruke 80% av midlene i det svenske aksjemarkedet og så vider – dette ser vi på lenger ned i artikkelen.

Avkastning og risiko

Avkastning er et begrep som i denne sammenhengen brukes om økonomisk gevinst, mens risiko kan sees på som et begrep som sier noe om sannsynligheten for at våre investeringer går med tap.

Av alle de fire fondstypene er aksjefondet det alternativet som har størst risiko forbundet med seg, og årsaken til det er at en så stor del av midlene investeres i aksjemarkedet. Med stor risiko får man imidlertid også muligheten til å skaffe seg stor avkastning, og over tid så ligger aksjefondet høyere enn de andre alternativene over tid.

Når det gjelder avkastning i fond så henger altså den tett sammen med risikoen som tas, og for at man skal få større avkastning må det altså tas større sjanser med investeringene fra forvaltningsselskapets side. Det er nettopp forvaltningsselskapets innsats som ligger til grunn for at aksjefond gir større avkastning enn i bank, og faktisk er det slik at aksjemarkedet historisk sett har gitt en avkastning på 4-6% høyere enn det man har kunnet fått i bank. Dette er mulig ettersom de som forvalter pengene våre aktivt deltar i verdiskapningen som skjer med pengene i fondet, i motsetning til hva som foregår på den døde kontoen i banken.

I og med at fondet er sterkt knyttet til utviklingen i aksjemarkedet vil man kunne oppleve store svingninger i løpet av kort tid, og det gjelder derfor å forholde seg rolig og tenke langsiktig selv om verdien på andelene raser. Sparing i fond innebærer langsiktighet, og da minimum 5 år, og hvis man har det vil man som oftest komme ut med et positivt resultat.

Vi har vært inne på at risikoen og er størst hvis man tenker å spare over et kort tidsrom, og at et lengre perspektiv er bedre. I og med at det alltid vil være en risiko forbundet med sparing i aksjefond, vil et slikt fond allikevel kunne sees på som en måte å spre risikoen på ettersom forvaltningsselskapene investerer bredt, altså i flere selskaper i ulike bransjer og regioner. Det betyr at selv om enkelte andeler faller i verdi, så vil andre andeler stige. I motsatt fall vil en investering av sparepengene i ett enkelt selskap medføre en langt større risiko ettersom utfallet og avkastningen er helt avhengig av dette selskapets utvikling alene.

Risikoen du selv tar kan reduseres på flere måter, og internasjonele/globale fond har for eksempel en lavere risiko enn nasjonale fond og spesielle bransjefond. Man reduserer også risikoen ved å spare månedelige beløp fremfor et stort engangsbeløp. Som vi allerede har nevnt så vil en lavere risiko ende med en lavere avkastning.

Hvem passer aksjefond for?

Vi har allerede vært inne på at sparing i aksjefond krever langsiktighet og is i magen, men det passer naturligvis også godt for dem som ønsker en god avkastning! Derfor må det være helt på det rene at man bør ha en tidshorisont på 5 år eller mer, slik at man er rustet mot markedets naturlige svingninger. Å spare i fond har som nevnt gitt en betydelig bedre avkastning enn det å la pengene stå i banken.

Hvis du har et ønske i dag om å spare penger til et bestemt mål, kanskje en leilighet, om 10, 20 eller 30 år, så vil fondssparing kunne være en god løsning. Det er bestandig morsomt å ha et mål å se frem mot, og sparer man jevnt og trutt er det ingen tvil om at man plutselig vil befinne seg i en økonomisk situasjon hvor man har sårt tiltrengte penger i bakhånd.

Trekker du pengene når du får lønning vil du heller ikke merke at de ‘forsvinner’ og de kan da stå å kose seg i et fond hvor de forhåpentligvis yngler på lik måte som aksjefondene har gjort så langt i historien.

Kort fortalt vil altså denne spareformen være den rette for den som ønsker den høyeste mulige avkastningen gjennom fondssparing, men samtidig være for den som er i en modus hvor langsiktig sparing er målet. Man skal også være observant på dette med svingninger, og at man kan forvente og tåle negativ avkastning i visse perioder. Husk også på at det er profesjonelle forvaltere som sitter og tar vare på dine sparepenger og som jobber hardest mulig for at at verdiskapningen skal bli så høy som mulig – dette er noe også de vil tjene på.

Hvem passer aksjefondet ikke for?

Det enkle svaret her blir rett og slett at aksjefond ikke passer deg hvis du har innvendinger eller problemer med noen av de ovennevnte momentene. Denne fondssparingen vil definitivt ikke være et godt valg for deg hvis du ikke tåler en langt høyere risiko enn hva banksparing og de øvrige fondssparingene gir, og naturligvis heller ikke hvis du er ute etter kortsiktig profitt. Hvis du får vondt i magen av å se andelene dine bli mindre verdt vil nok en annen sparemetode være å foretrekke.

Kostnader og utgifter

Handel av andeler i et verdipapirfond som f.eks. et aksjefond har enkelte gebyrer/utgifter og honorarer som skal betales til forvaltningsselskapet. Av andelene du har så trekkes du for et årlig forvaltningshonorar, som gjerne kan gjerne være delt i to, som f.eks et årlig og fast honorar, mens det andre kan være et honorar basert på fondets suksess. Det er naturligvis forskjeller på hvordan disse variablene regnes ut hos de forskjellige forvaltningsselskapene, så det må man sette seg inn i når man har bestemt seg for hvilket aksjefond man ønsker å investere i.

Man kan også finne tegningsgebyr som man betaler når andeler kjøpes, mens man også kan måtte betale gebyr når man ønsker å selge andelene. Disse gebyrene oppgis i en prosentsats av det beløpet man skyter inn i fondet.

Som sagt vil nivået på gebyrene og utgiftene variere fra fond til fond, og de vil naturligvis ha en innvirkning på din nettoavkastning sammen med flere andre faktorer. Hvilket investeringsunivers, dyktigheten til forvalterne, honorarene og gebyrene vil tilsammen sørge for det endelige resultatet, og informasjon om avkastning som man finner i aviser, nettstedet o.l. er fratrukket f.eks. forvaltningshonoraret.

Ulike kategorier

Innenfor sparing i aksjefond finnes det fire forskjellige hovedkategorier som kategoriserer investeringene, og disse er med på å gjøre sammenligningen av de forskjellige fondene mer hensiktsmessig. De fire forskjellige kategoriene er globale fond, regionale fond, nasjonale fond og bransjefond.

Globale fond
Et globalt aksjefond et er fond hvor minst 80% av kapitalen som forvaltes skal plasseres i det globale aksjemarkedet. Ettersom investeringene blir så spredt rent geografisk resulterer det i at dette er den hovedkategorien som har den laveste risikoen.

Regionale fond
I et regionalt fond vil minimum 80% av forvaltningskapitalen investeres innenfor en bestemt region. Et aksjefond som er europeisk, asiatisk eller nordisk vil derfor være eksempler på fond i denne kategorien.

Nasjonalt fond
Hvis et aksjefond investerer minst 80% av midlene i et bestemt lands aksjemarkedet vil det falle inn under denne kategorien. Fond som investerer utelukkende i f.eks. Norge vil dermed være et nasjonalt fond.

Bransjefond
Et bransjefond er et fond hvor 80% av forvaltningskapitalen plasseres i en bransje av en bestemt art. Har du investert dine penger i et fond som har fokus på helse eller teknologi så vil dette kategoriseres som et bransjefond.