Ønsker nordmenn inn på børsen

I Norge er situasjonen slik at vi vanlige nordmenn ikke eier like mye av Oslo Børs som for eksempel tyskerne og svenskene gjør i sine egne lands børser, og dette ønsker næringskomiteen på Stortinget å gjøre noe med.

Næringskomiteen ønsker å gjøre det langt mer attraktiv for Ola Nordmann å eie aksjer, og medlemmene er skjønt enige i at vi har for lite eierskap i verdiene som finnes i norsk næringsliv.

Omvent i forhold til andre land

I Norge er situasjonen slik at staten har en eierandel på hele 35% av de børsnoterte selskapene i Norge, mens tilsvarende tall i for eksempel Tyskland og Sverige er på henholdsvis 2% og 8%. Når det gjelder privatpersoners eierskap er det motsatt og mens vanlige nordmenn eier rundt 4% eier man i Tyskland og Italia henholdsvis 16% og 27%.

Fra en samlet næringskomite ber man derfor nå regjeringen om å komme med forslag for å få norske husholdninger tyngre inn i eierskapssiden i norske bedrifter.

Komiteen har følgende mål med sitt utspill og det er blant annet at det skal bli både enklere og mer attraktiv å eie aksjer i bedriften man er ansatt i. De vil også at regjeringen skal utvikle en måte som gjør at det er enkelt å investere i aksjer i norske bedrifter. På denne måten ønsker man å skape et engasjement omkring næringslivet og den verdiskapningen det står for.

Flere forskjellige tiltak

Det skal ikke stå på manglende forslag når det kommer til det å skape engasjement omkring eierskap i bedrifter for Ola og Kari Nordmann, og komiteen har en rekke ideer for hvordan dette skal kunne la seg gjøre. Ønsket er at vanlige mennesker skal investere i verdiskapning fremfor eiendom, og et av forslagene som er kommet på bordet er å kutte formueskatten.

Et annet tema har vært å få på plass aksjerabatten som ble fjernet av den rødgrønne regjeringen, og denne rabatten gikk ut på at man kun behøvde på oppgi 80% av aksjeverdiene i selvangivelsen.

Partiene har bred enighet om at man må få til løsninger på denne utfordringen og fra FRPs side mener man at dette nærmest er oppsiktsvekkende. – Det var full enighet, sier Øyvind Korsberg i partiet.

Komiteen ønsker å få frem at det å eie aksjer er noe annet en kun å investere i papirpenger, men at det i bunn og grunn dreier seg om næringslivets fremtid. Man bruker entreprenørselskapet Veidekke som et eksempel på dette, og her legges det til rette for at de ansatte skal ha et eierskap i bedriften.

Det er ikke bare økonomiske gulrøtter som skal brukes i dette arbeidet, og komiteen understreker at man må prøve å gjøre det enklere å investere. Dette har man tenkt å få til med KLAS-kontoer – altså Konti for langsiktig aksjesparing). Med en konto som dette skaffer man seg faktisk like fordeler som investorer som bruker aksjeselskaper. Dette innebærer at man ikke behøver å skatte på gevinsten hvis man selger aksjer, kjøper aksjer, mottar utbytte eller bytter fond – så lenge man ikke tar pengene ut av konto. Skatt skal derfor ikke betales før pengene er tatt ut fra KLAS-kontoen og klart til eget forbruk.

Høsten er en målsetting

Komiteen håper at det vil komme klare forslag på tiltak så tidlig som til høsten, og ønsket fra Frps Korsberg er at dette burde inn i statsbudsjettet som skal utarbeides da. Korsberg sier at man ønsker å få utredet hvor store beløp man er villige til å bruke på et prosjekt som dette, og Venstres representant sier at dette er et arbeid som skal prioriteres i budsjettarbeidet fremover.

Lykkelig Tollefsen

John Petter Tollefsen har siden 1993 ledet stiftelsen som går under navnet Aksje Norge, og denne har hele tiden hatt en mål å øke forståelsen av aksjemarkedet for å få norske innbyggere til å spare i både fond og aksjer. Tollefsen, som går av med pensjon i morgen, er meget glad over dette utspillet og forteller at den forrige regjeringen avviste disse spørsmålene.

Aksjegeneralen forteller at utbytte fra aksjer har en tendens til å bli investert videre og ikke bare brukes opp på forbruk. Han sier at systemet slik det fungerer i dag fremmer passivitet ettersom ettersom skattereglene er slik at man må skatte av gevinsten selv om pengene investeres i nye fond. Med aksjesparekontoer som den som er skissert ovenfor vil man derfor unngå å skatte når man ønsker å reinvestere gevinsten i et nytt fond – og dette vil føre til at forvalterne må jobbe hardere og ikke bare sitte å motta forvaltningshonorarene sine.