I en artikkel i VG sier økonomiekspert Tom Staavi at det ligger an til fall i lånerenten i løpet av høsten, men at det allikevel ikke gir oss noen grunn til å juble – selv om vi har lån.

Staavi forventer at renten settes ned i løpet av kort tid, men kanskje ikke allerede nå på torsdag når sentralbanksjefen skal bestemme styringsrenten. I løpet av høsten mener ham at det sannsynligvis vil komme en korrigering nedover, men hvorfor ser han på dette som negativt? Det er flere grunner til det, og det skal vi se nærmere på i denne artikkelen.

Sykdomstegn

I artikkelen kommer det frem at det er et sykdomstegn for økonomien når rentene er lave, og at det virkelig ligger dårlig an når rentene er veldig lave. Selv om det fører til lavere utgifter for alle de som har huslån mener allikevel Staavi at det ikke er grunn til å juble for det.

Årsaken til det er som sagt at lave renter er et sykdomstegn, men hva har det med deg som forbruker å gjøre? Enkelt og greit fordi du kan havne i det uføret at jobben din kan være i fare. Slike ting er sammensatte, men hvis vi skal forsøke å forklare det er det viktig at man skjønner hva som ligger bak.

Færre investeringer i oljeindustrien

Investeringsanslagene for oljesektoren i 2015 viser en reduksjon på hele 50 milliarder, og det er en nedgang på på 20% i forhold til årets nivå. Problemet med det er at det er oljenæringen og deres investeringslyst som har vært sentral og viktig for den norske økonomien de siste årene. Akkurat dette mener Staavi er et ekstremt dårlig tegn.

Ettertraktet krone

Også i EU går det tregt i økonomien og nylig ble styringsrenten i den Europeiske Sentralbanken satt ned til 0,15%. Trusler om fallende priser i Europa (deflasjon) fører til gode tider for norske husholdninger som har mye i lån, men de høyere rentene i Norge vil gi en sterkere krone, og dermed vil utlendingene ha norsk valuta. En ettertraktet valuta vil dermed bli en dyr valuta, og det igjen vil føre til at varsellampene vil blinke rødt for norske bedrifter som er avhengige av å eksportere varer – noe som igjen vil bety fare for norske arbeidsplasser.

Kombinerer man dette med det som tidligere er nevnt om oljeindustriens reduserte investeringer betyr det til sammen at norsk økonomi mister momentum, og altså fare for tapte arbeidsplasser.

Norge har heldigvis en enorm økonomisk buffer i oljefondet, og her har man økonomiske muskler som kan brukes til å stimulere den norske økonomien.