Du kan tape penger på å spare i bank

Å spare penger er ikke bare å la pengene stå på en bankkonto, for det kan faktisk ende opp med at du taper på det.

Om dette er tilfellet må du imidlertid sjekke selv, men uansett kan man trygt konkludere med at banksparing ikke er en gunstig spareform.

Rentenivå og prisstigning kutter gevinsten

Det er flere ting som indikerer om det vil være lønnsomt eller ikke å spare penger i banken, men i all hovedsak er det to faktorer som har en betydning her: rentenivået og prisstigningen.

I løpet av et normalår vil prisene stige på varene vi handler, og det vil si at maten blir litt dyrere, klærne blir litt dyrere, bensinen litt dyrer etc. Det siste året har denne prisstigningen vært på 2,1% i følge DinSide.no, og dette betyr at du får mindre varer for den tusenlappen du bruker i år i motsetning til den tusenlappen du brukte i fjor.

Det er mange nordmenn som rett og slett ikke har denne kunnskapen og faktisk er det så mange som 1 av 5 som mener et tusenlapp i dag er like mye verd som i fjor, selv om de er informert om at det har vært en prisstigning.

Om man da har planlagt å spare penger på en sparekonto i banken er det derfor viktig at man tar med prisstigningen i regnestykket slik at man får en oversikt over hva den egentlige avkastningen på sparingen blir!

Du kan gå i minus

Som vi sa innledningsvis: du kan faktisk gå i minus på sparingen din hvis forholdene ligger til rette for det, og det er faktisk ikke så mye som skal til. Det avhenger altså av hvor høy prisstigningen er samt hvordan renten på sparekontoen din er. I tillegg må du huske på at du betaler 27% skatt hvert år av gevinsten ved banksparing.

Hos DinSide eksemplifiseres dette på følgende vis: Har man har en sparerente på 2,5% vil skatten på det man tjener føre til at renten egentlig blir på kun 1,83%. Hvis prisstigningen i løpet av et år er på nevne 2,1% vil dette altså føre til at pengene man satte inn til ved årets start har mindre verdi ved året slutt, og da er det ikke noe stort poeng å spare i bank. Dette må du derfor regne på selv, og ta gjerne kontakt med banken og spør om hjelp med tallene.

Noe penger skal man ha stående

Det er imidlertid viktig at man har penger stående på sparekontoen som en reserve til tider da det kniper med pengene, og får man for eksempel en skade på bilen kan dette dekkes av disse pengene slik at man unngår å ta opp lån. En buffer kan man selv bestemme størrelsen på, men det anbefales at man i hvert fall har én månedslønn stående, selv om enkelte anbefaler opptil seks måneder. Dette kan dog være en utfordring for noen å få til.

Alternative spareformer er bedre

Har du et høyt boliglån vil den absolutt beste sparingen være å betale ned på lånet ettersom denne renten er høyere enn banksparingsrenten (i de aller fleste tilfellene). Når gjeldsgraden på lånet har kommet ned på omtrent 60-70% av lånet kan det være greit å begynne å spare på andre måter, og da f.eks. gjennom fond eller BSU hvis man er ung. Langsiktighet er dog viktig.

Skattefradraget på BSU-sparingen gjør at denne sparemetoden er veldig gunstig. Man låser da pengene slik at man er nødt til å bruke dem til boligkjøp, og de gunstige skattefordelene er ment å være et incentiv til unge mennesker slik at de klarer å legge opp en egenkapital. Husk at man i dag må ha 15% egenkapital ettersom man maksimalt får låne opptil 85% av boligens verdi når man skal søke om huslån.

En annen fordel ved å betale ned på huslånet er at man blir mindre sårbar hvis husprisene faller, og da spesielt med tanke på om man ønsker å selge.