ToppFinans.com har som kjent satt seg som mål å hjelpe våre lesere med å få en bedre økonomisk hverdag, og dette er noe vi tar på største alvor.

Det er på de små tingene man kan gjøre innsparinger, og hvis man legger sammen beløpene av alle de små sparetiltakene vil man fort oppdage at man vil komme opp i nokså betydelige beløp i løpet av et år. Er man aktiv og bevisst over flere år vil det virkelig bli snakk om store innsparinger, og i denne artikkelen gir vi deg noen tips om hva du kan gjøre for å spare i utgiftene dine.

Billigere strøm

En betydelig månedlig utgiftspost er strømregningen, og denne kan vise seg å være større enn nødvendig. Mange strømkunder er lojale mot sitt lokale kraftselskap eller har rett og slett ikke tatt stilling til denne måten å spare penger på – for å spare penger kan man. Med et forbruk på 30.000 kWh i løpet av et år sier det seg selv at et par øre opp eller ned i strømpris fort vil kunne ha en stor innvirkning på hvor mye du må betale.

La oss tenke oss følgende: Du har et månedlig forbruk på 3000 kWh og med en spotpris på 25 øre/kWh uten påslag fra din leverandør vil et slikt forbruk koste 750 kroner/mnd. I løpet av et år vil det bli 9000 kroner. Har du en leverandør som tar et påslag, det vil si en avgift i tillegg til spotprisen vil det naturligvis bli dyrere. Forskjellene her er store men hvis vi tar et forsiktig påslag på 4 øre/kWh vil prisen pr. brukte kWh bli 29 øre. Prisen pr. måned vil da bli 870 kroner, og for et år 10.440 kroner – altså en differanse på nesten 1500 kroner.

Nå vil jo naturligvis ikke spotprisen holde et slikt nivå gjennom hele året, men vil variere etter sesongen. Forskjellene mellom leverandørene vil imidlertid vedvare og dette skisserer bare hvor viktig det er å kjøpe så billig strøm som mulig ettersom man har muligheten til det.

Og husk: at jo større strømforbruk du har jo mer vil det være å spare på å bytte leverandør. Ta også grep i ditt hjem for å redusere strømforbruket så mye som mulig. Senk gjerne temperaturen i huset med noen grader og kort ned dusjetiden så mye som mulig. Oppvarming av vann og rom er det som drar mest strøm.

Les her hvordan du bytter strømleverandør raskt og effektivt.

Billigere forsikring

Også når det gjelder forsikring har vi en tendens til å være unnlatende og å godta tilbudet fra selskapet ‘vi bestandig har hatt’, og det er naturligvis unødvendig for oss å påpeke at dette ikke behøver å være like økonomisk gunstig bestandig. Forsikringspremiene endrer seg gjerne fra år til år og selv om man har fått et godt ‘velkomsttilbud’ trenger ikke det å bety at forsikringen din fortsatt er billig til neste år. Det er derfor viktig at du tar en runde med forsikringen din hvert år, og vi skal vise deg en enkel måte å gjøre dette på.

Det handler om å gjøre det enkelt for deg selv slik at det å hente inn tilbud fra forsikringselskapene ikke blir en stor jobb med lange telefonsamtaler hvert år. Det du kan gjøre er å lage en oversikt i et regneark over hvilke objekter som skal forsikres og fylle inn den nødvendige informasjonen om hvert enkelt der. Første gangen man gjør jobben vil det kunne ta litt tid, men når dette først er i boks vil man med største letthet kunne sende ut regnearket til forskjellige selskaper og få tilsend tilbud. Du kan dermed lett sammenligne de prisene du får og hele tiden være sikret et så godt økonomisk tilbud som mulig. Vær imidlertid oppmerksom på at forsikringene har tilnærmet lik dekningsgrad, slik at du ikke ender opp med en billigere forsikring som samtidig er dårligere enn den du hadde.

Et godt tips for å få ned innbetalingene på forskringen er å øke egenandelen du betaler ved eventuelle skader. Høyere egenandel betyr lavere månedlige innbetalinger. Du må være klar over at det kan være mange tusen kroner å spare hvert år på forsikringen, så dette er noe av det viktigste arbeidet du gjør for din personlige økonomi.

Les mer om forsikring og hvilke forsikringer som finnes på markedet her.

Billigere mathandel

For familier med barn er mathandelen er dyr utgiftspost og definitivt en plass hvor man kan spare penger. Mat må man ha, det er en selvfølge, så hvordan er det egentlig mulig å knipe inn på kostnadene her? Det er faktisk helt uproblematisk og handler kort fortalt om gode vaner kontra dårlige vaner. Jo flere turer man har i butikken gjennom uken jo mer penger bruker man på handlingen. Dårlig planlegging fører til unødvendige innkjøp og unødvendige innkjøp fører til unødvendige kostnader.

Det man må gjøre er å hver søndag sette seg ned å planlegge middagene for hele den kommende uken, og i tillegg bestemme seg for hva slags pålegg man skal handle inn. Ved å gjøre det på denne måten har man allerede ved ankomst i butikken klart for seg hva man skal handle og man unngår derfor impulskjøpene. I tillegg reduserer man antallet besøk i butikken, noe som også er positivt. En annet flott resultat av dette er at man er sikret et godt kosthold gjennom hele uken!

Da ønsker vi deg lykke til i arbeidet med dine besparelser!