Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) melder om at vi bekymrer oss unødvendig mye for pensjonstiden, og spesielt gjelder dette for kvinner.

Tallene er tydelige, og SIFO kan fortelle at damer over 50 år er de som er aller mest bekymret for den økonomiske situasjonen som venter i fremtiden.

25% venter seg dårlig økonomi

25% av damene over 50 år tror at økonomien i pensjonstiden kommer til å bli ganske eller svært dårlig, men SIFO kan berolige dem med at de trolig har unødige bekymringer. For hvis man ser på den andre siden så er det bare 7% av de allerede pensjonerte damene som kan fortelle at de har en privatøkonomi som er dårlig. Det er forsker Frode Alfnes ved SIFO som kommer med disse nyhetene.

På generell basis forteller omtrent 5% av de spurte pensjonistene at de har en dårlig økonomi, og dette samsvarer med befolkningen for øvrig som kan fortelle om betalingsproblemer som er tilbakevendende.

Blir negativt preget av nyhetsbildet

Forskeren tror at mange blir skremt av det nyhetsbildet som preger pensjonstemaet, og har følgende uttalelse å komme med:

– Vi hører om økende antall inkassosaker og gjeldsgrad, og bankene snakker om behovet for sparing. Det er forståelig at aldersgruppen som snart går av med pensjon blir bekymret når de blir fortalt at de får lite å rutte med. Når det viser seg at de fleste pensjonistene faktisk er fornøyd, tenker jeg at virkelighetsbeskrivelsen i mediene og fra bankenes side er litt vel negativ. Det blir en slags skremselspropaganda.

Forbrukerrådet er enige

Også fra Forbrukerrådet er man enige i vurderingene som gjøres fra SIFOs side, og der sier Jorge Jensen følgende om situasjonen.

– Det er greit å huske at bankene også har i oppgave å selge når de henvender seg til kundene. Jeg vil tro at bakgrunnen for folks bekymringer ligger i at de ikke har oversikt. Hadde de fått det, ville mange se at situasjonen ikke er så ille som de frykter.

Jensen kan på strak arm gi et godt råd for å sjekke pensjonen:
* Logg inn på NAVs pensjonssider for å finne ut hva du vil få i pensjon – både via folketrygden og fra pensjonsselskapet du har gjennom din arbeidsgiver.

Han mener også at tallene kunne vært gjort bedre tilgjengelig på for eksempel lønnsslippen, slik at man kan knytte pensjonen og økonomien som venter nærmere hverdagen vår. Et par linjer der eller på skatteseddelen med opptjent pensjon mener han kunne vært en enkel måte å gjøre tallene tilgjengelig på.

Folk er fornuftige

Undersøkelsen kommer også med andre tall som angår pensjonistøkonomien: jo eldre folk er jo færre er det som regner med å ha en pensjonstilværelse uten gjeld. Men allikevel viser det seg at det å nedbetale boliggjelden er en av de vanligste måtene å spare til pensjonstiden på – for hele 2/3 av befolkningen gjør det. Som om ikke det var nok så har så mange som 93% av mennene og 94% av kvinnene pensjonsavtaler gjennom jobben sin.

Afsnes konkluderer med at folk i det store og det hele er nokså fornuftige, men samtidig sier at han det er vanskelig, om ikke umulig, å si noe om pensjonistøkonomien for de som er i arbeid i dag. Han forklarer dette med at det er veldig mange faktorer som spiller inn og at det derfor blir vanskelig å predikere. Utviklingen i den norske økonomien er naturligvis viktig og hvis denne går god vil følgelig også dekningen til å betale ut pensjoner være på plass.

Også Jorge Jensen forteller om at det å spå fremtidens pensjoner er bortimot umulig, og at de som svartmaler situasjonen heller ikke sitter på gode nok opplysninger til å ha dekning for sine påstander.