Som en stor oljenasjon har de aller fleste av oss hørt om organisasjonen OPEC, men ikke alle vet nøyaktig hva denne organisasjonen er og hva den gjør.

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvilken rolle OPEC har i forbindelse med det stadig endrende oljemarkedet.

Organisasjon for oljeeksporterende land

Først av alt kan vi starte med en liten forklaring av hva OPEC står for, og allerede her vil mange få god hjelp i forståelsen av hva organisasjonen står for. OPEC betyr rett og slett Organization of the Petroleum Exporting Countries, eller Organiasjonen for oljeeksporterende land, på godt norsk.

Dette er en internasjonal handelsorganisasjon som består av land som eksporterer olje og som ble stiftet så langt tilbake som 14. september 1960 i Iraks hovedstad, Bagdad. Hovedkvarteret befinner seg i Wien og her har organisasjonen holdt hus siden 1965. Oljeministerne i medlemslandene har møter på jevnlig basis, men det er mange av de oljeeksporterende landene som ikke er medlemmer som ser på OPEC som et kartell. Betegnelsen kartell kan her sees på som at medlemslandene har konkurranseregulerende avtaler hvor de forplikter seg til å ha samme pris på oljen.

Hovedmålet

I følge organisasjonen selv er dens mål å sørge for at medlemslandenes interesser blir fulgt opp på best mulig måte, både kollektivt og individuelt. Man har også et uttalt ønske om at man skal finne metoder som skal sørge for en prisstabilitet i den internasjonale oljeindustrien slik at man på denne måten unngår svingninger som er både skadelige og unødvendige.

Men igjen; fokuset er alltid på interessene til de nasjonene som produserer olje, slik at disse sikres en jevn inntekt. Ønsket er også at man skal kunne tilby olje og gass på en forutsigbar og effektiv måte til det internasjonale samfunnet, og samtidig sikre god avkastning til de interessentene som investerer i industrien.

Har fått kritikk

Innflytelsen OPEC har hatt på markedet har uten tvil fått kritikk, og ikke minst under oljekrisen i 1973. Det som da skjedde var at flere av medlemslandene forårsaket høy inflasjon i både industriland og utviklingsland da de benyttet seg av en oljeembargo. En embargo betyr rett og slett at man gjør det forbudt å handle med et land – altså rett og slett en boikott eller en handelsblokade.

Etter denne hendelsen har OPECs muligheter og evner til å kontrollere oljeprisen blitt noe mindre, og hovedårsaken til det er at det er gjort store oljefunn utenfor OPEC-landenes grenser. Disse store oljereservene har blitt utviklet i både Mexicogulfen, Nordsjøen og i Russland. En markedsmodernisering har også ført til at OPEC-landenes innflytelse har blitt redusert.

Men når det er sagt: medlemslandene kontrollerer to tredjedeler av oljereservene i verden og i 2005 hadde de kontroll over nærmere 42% av produksjonen av olje. Dette betyr i praksis at OPEC har en betydelig kontroll over verdens oljemarked. Når det gjelder de neste største produsentene så leder OECD og de tidligere sovjetiske statene an med snaut 24% og 15%.

Fallet i 2014 – redusert innflytelse

Da oljeprisen begynte å falle markant høsten 2014 klarte ikke OPEC å stoppe dette, og dette resulterte i at mange mente at organisasjonen ikke lenger var i stand til å kontrollere og styre markedet. Oljeministeren i Kuwait påpekte da at OPEC kun står for 30% av oljeproduksjonen i verden i dag, og at dette er betydelig mindre enn tidligere. Han kommenterte også at organisasjonen var nødt til å beskytte sine markedsandeler og at det var på tide å la tilbud og etterspørsel være førende for oljeprisen.

Medlemsland

1) Saudi Arabia
2) Iran
3) Iraq
4) Kuwait
5) Venezuela
6) Qatar
7) Indonesia
8) Libya
9) United Arab Emirates
10) Algeria
11) Nigeria
12) Angola