I et tema som er en gjenganger i løpet av økonomiåret kommer det frem at regjeringen er bekymret over nordmenn som strekker seg svært langt økonomisk for å sikre seg sin drømmebolig.

Varsellampene lyser for finansminister Siv Jensen, kommer det frem i en artikkel i Hegnar.no i dag, og hun sier at prisutviklingen for boliger og den høye gjelder er med på å gjøre oss sårbare.

Gjør oss sårbare

Det var under sin tale om rikets tilstand, hvor utsiktene for norsk økonomi ble belyst, finansminister Jensen uttrykte sin bekymring for de høye boligprisene og den påfølgende høye gjelden. Hun forklarte at disse to faktorene var med på å gjøre oss sårbare og at de representerer en risiko for den finansielle stabiliteten.

Det er nye tall fra Statistisk sentralbyrå som har fått finansministeren til å uttrykke sin bekymring og tallenes tale er klare: i fjerde kvartal i 2014 steg boligprisene med 5,8% sammenlignet med samme periode i 2013. Tallene er derfor nokså tydelig på at boligjakten til nordmenn ikke lar seg stagge av den forventende reduserte veksten i den norske økonomien. Dette skyldes trolig at mange har trygge jobber samt at det ligger an til langvarige perioder med lave renter.

Finanstilsynet har allikevel lenge sett med stadig økende bekymring på at boliggjelden øker for raskt sammenlignet med veksten i lønningene, og det er mange nordmenn som ikke vil kunne håndtere sine lån hvis rentene skulle stige til 8%. Finansministeren påpeker også en sårbarhet ved dagens prisnivå hvis vi skulle oppleve en nedgang i boligprisnivået. Hun forklarer dette med at om vi får et fall i boligprisene vil dette automatisk gi en svikt i formuene våre og i panteverdiene. Dette vil gi ringvirkninger som vil kunne bety en nedgang i etterspørselen av tjenester og varer fra husholdningenes side.

En reduksjon i etterspørselen av varer/tjenester vil dermed gå utover produksjonen til bedriftene, samt deres lønnsomhet, og dermed også utgjøre en fare for arbeidsplassene. Høy gjeld og høye boligpriser er derfor et urovekkende tegn ved det norske samfunnet, i følge ministeren. Erfaringsmessig har det vist seg at om det eksisterer finansielle ubalanser i et samfunn vil de økonomiske tilbakeslagene bli både mer alvorlig og mer langvarig. Det er derfor av største viktighet at både banker og husholdningene bygger seg opp pengereserver i gode tider og dermed er bedre rustet til et høyere rentenivå.

Rentekutt er ventet

Før jul satte som kjent Norges Bank ned styringsrenten til kun 1,25% og dette førte til at mange banker kuttet i sine utlånsrenter. Dette kom som en konsekvens av det kraftige oljeprisfallet og varslede kutt i investeringer i oljesektoren, noe som igjen fører til en usikker fremtid for den norske økonomien. I tillegg er det også et rekordlavt nivå på rentene i våre noboland, samt i eurosonen forøvrig, som har hatt innvirkning på dette.

Norges Bank varslet før jul at det ville være aktuelt med nye kutt om prognosene deres om en oljepris på rundt 70 dollar fatet ville bli en realitet, og når oljeprisen nå er nede under 50 dollar fatet ligger det an til et nytt rentekutt i følge ekspertene. Nye kutt vil sannsynligvis føre til fortsatt vekst i prisene i boligmarkedet og dermed også et økt press der. Renten vil trolig også holde seg lav i lang tid fremover. Fra Sparebank 1 sin side har man tro på at renten kan bli kuttet helt ned mot 0 også her til lands.

Usikker på om 0-rente er lurt

Det er imidlertid flere banker som er i tvil om et kutt ned mot 0-tallet er den rette strategien, og fra DNB Markets påpeker man at kutt i rentene først og fremst virker å stimulere vekst i kreditt og boligmarkedet. Sjefen i DNB, Rune Bjerke, mener at det vil være sunt for den norske økonomien å ha en rente som er godt over 0-tallet.

Fra Finanstilsynets side er man bekymret over hva som vil skje dersom rentene øker eller at norsk økonomi får et omslag. Her skisserer man sjokkartede tilstander som kan ramme både økonomien og finansinstitusjonene, og presiserer at de høye boligprisene og gjelden i husholdningen er med på å gjøre oss mer sårbare.