Vi har tidligere skrevet artikler om at nordmenn virker å ha en stor tro på sin fremtidige økonomi, og denne optimismen ser bare ut til å bli større og større.

Målinger som dette har blitt gjort i rundt 20 år av Forventningsbarometeret og aldri før i barometerets historie har man målt en optimisme over egen økonomi som er så sterk som den vi ser i dag.

økonomisk optimisme

Høyeste noensinne

Det er i Finans Norge at denne nyheten presenteres i dag, og det er altså tall for 3. kvartal som gjelder her. Samtidig som at troen på økonomien er sterk er også spareviljen til nordmennene meget god, og dette kan faktisk virke litt paradoksalt. Normalt sett vil viljen til å bruke penger være større når troen på egen økonomi er sterk, men Idar Kreutzer i Finans Norge tror noe av forklaringen på dette ligger i at vi nordmenn kan være usikre på hvordan landets økonomi vil utvikle seg fremover. Den økte spareviljen kan derfor bunne i at vi ønsker å lage oss pengereserver i bakhånd som vi kan tære på hvis en negativ utvikling i Norges økonomi får innvirkning på vår privatøkonomi.

Når det gjelder privatøkonomien så tror den samme Kreutzer at vi føler oss trygg på denne ettersom vi har flere års vekst bak oss hvor den disponible inntekten har vært god samt at fremtidsutsiktene ser lys ut. Med lyse fremtidsutsikter menes det lave boliglånsrenter, et godt lønnsoppgjør med god vekst samt at boligprisene fortsatt ser ut til å øke. Han understreker et gammelt mantra som både gjelder økonomi og andre elementer i livet: det er når ting går bra at man skal forberede seg på magrere tider. På bakgrunn av dette kan man derfor si at resultatet av barometerets måling er en klar indikasjon på at husholdningene drives fornuftig og ansvarlig.

Større anskaffelser

I tillegg til at Forventningsbarometeret måler innbyggernes tillit til både landets og egen økonomi, måler den også om nordmenn mener tidspunktet er riktig for å gå til innkjøp av større husholdningsartikler. Det er også en vekst i denne andelen som vurderer større investeringer i husholdningsartikler, og mye av det bunner nok i at den positive inntektsutviklingen gir oss muligheten både til sparing og til et noe økt forbruk. Denne delindikatorer viser sammen med de andre delindikatorene (troen på egen og landets økonomi) en markert stigning i 3. kvartal. Gjennomsnittet av disse tre indikatorene kalles for ‘hovedindikatoren‘.

Vending i boligmarkedet

Veksten som har vært i boligmarkedet har i følge Idar Kreutzer fungert både som en årsak og en virkning til den økte optimismen blant de norske husholdningene, og det er faktisk slik at boligprisene, i et kort perspektiv, blir påvirket av nordmenns forventninger – og dette kan tyde på at veksten vil fortsette ettersom barometeret har vist seg å være en god indikator på dette.

Den nevnte hovedindikatoren har hatt en god vekst i løpet av de siste to kvartalene etter at utviklingen var noe svakere i fjor høst og gjennom vinteren. Det samme mønsteret har også boligprisene fulgt og det så vi ved at vi fikk et prisfall i andre halvdel av fjoråret, og ved et prisoppgangen kom etter nyttår i år.

Nordmenn er helt i verdensklassen når det kommer til det å eie egen bolig, og derfor er naturligvis utviklingen av boligprisene ekstra viktig. Ettersom det opprinnelig var ventet en utflating av boligprisveksten er det derfor naturlig at optimismen om privatøkonomien øker.

Forventningsbarometeret er et samarbeid mellom Finans Norge og TNS Gallup, og gjennomføres hvert kvartal. Denne målingen ble foretatt mellom 7.- 13. august.