Datatilsynet meget skeptisk til nasjonalt gjeldsregister

I disse spennende finanstider i Norge hvor gjeldsregisteret blir heftig debattert skal vi se nærmere på hvorfor Datatilsynet er så sterke motstandere av opprettelsen av dette registeret.

Det er mange som mener at et nasjonalt gjeldsregister må på plass, men Datatilsynet er en av de ivrigste debattantene mot opprettelsen av et slikt. Vi ser nærmere på høringsuttalelsen som Stoltenberg-regjeringen fikk fra tilsynet da registeret ble lagt ut til høring. Uttalelsen ble publisert på nettsidene til Datatilsynet i februar 2013.

Høringsuttalelsen fra Datatilsynet

Allerede i tittelen kommer det klinkende klart frem at et slikt register ikke bør opprettes, og tilsynet legger vekt på at en slik idé har vært fremmet tidligere og at det forslaget som forelå denne gangen ikke innehold noen spesielt nye argumenter. Registeret er altså ment å inneholde en oversikt over usikret kreditt, og et av hovedargumentene fra Datatilsynet er at det er svært få som vil hjelpes av et register som dette. Det poengteres at registeret skal omfatte alle de i Norge som handler på avbetaling, med kredittkort eller liknende, og problemet til tilsynet er at dette gjelder svært mange hvis man sammenligner hvor mange som har betalingsproblemer i Norge i dag.

Fra den kanten mener man at om dette skal være et verktøy som kredittopplysningsbyråer og kredittytere skal kunne dra nytte av må kvaliteten på registeret være god. Å samle inn både opplysninger og å sikre kvaliteten på dataene i registeret mener Datatilsynet vil være svært krevende. I tillegg forklares det at de aller fleste opplysningene som vil komme til å behandles der vil være unødvendige ettersom de aller fleste betaler ned sin gjeld uten å ha noen problemer med det.

Tilsynets forslag ved innføring

Hvis et forslag om et nasjonalt gjeldsregister allikevel skulle bli innført har Datatilsynet kommet med noen anbefalinger som de mener bør være på plass. De mener at også kreditt som er sikret av kausjonist er nødt til å rapporteres inn i et register, samt at en nedre grense på 10.000 kroner må være overskredet før kreditten skal innrapporteres.

Registeret bør også inneholde opplysninger forteller som forteller om saldo og kredittramme, men burde ikke inneholde opplysninger om kredittyteren. I tillegg skal alle grunnkrav som ligger i personopplysningsloven også være oppdaterte og helt korrekte. Registeret bør dessuten kun være tilgjengelig for kredittyter og byråene som driver med kredittopplysning, og til slutt ønsker man at det ikke skal inneholde opplysninger som viser personenes gjeldshistorikk.