Kristina Picard, forbrukerøkonom i Storebrand, mener at folk må få opp øynene og innse at banksparing ikke vil resultere i økt kjøpekraft.

Dette sier hun etter at det har kommet frem at flest hadde sverget til bankkontoen hvis de skulle startet å spare nå med et langsiktig perspektiv.

44% oppslutning om den trygge bankkontoen

økonomisk optimisme
Hele 44% av de som ble spurt svarte at en langsiktig sparing, eksempelvis til pensjon, ville blitt gjort på en bankkonto, men akkurat dette reagerer Picard på. Hun forklarer at det å velge banksparing som virkemiddel kun er et godt valg vis man sparer til noe som man skal kjøpe innenfor et kort perspektiv. Å legge av penger på en bankkonto til en buffer er også naturligvis greit, men som f.eks. pensjonssparing er bruk av bank ikke å anbefale, i følge henne.

Kjøpekraften reduseres med sparing i bank

Årsaken til at hun anbefaler dette er enkelt og greit at rentenivået har vært så lavt de seneste årene og at det derfor blir minimalt, om noe, av en eventuell avkastning på sparing i bank. Den generelle prisstigningen, en skatt på rentegevinster på 27% samt kanskje formueskatt monner svært dårlig når rentene på banksparing befinner seg på tre-tallet.

For å sette det hele på spissen sier hun at om du gjør et bankinnskudd i januar vil pengene ha mindre verdi når julen kommer, men som sagt: det er helt greit om man skal spare til en TV eller en feriereise. Har du et lengre perspektiv på sparingen, og da snakker vi 5 år eller mer, anbefaler ikke Storebrand banksparing.

Picard sier at hele poenget med å drive langsiktig sparing må være å skaffe seg kjøpekraft. I dét legger hun at man målet naturligvis må være å få mer igjen for pengene den dagen man tar dem ut enn hva man fikk da man satte dem inn. Hun avviser at finanskrisen er et argument for å ikke spare i fond, men at hun forstår at folk har latt seg skremme av dette. Imidlertid er aksje- og kombinasjonsfond noe som krever et langsiktig perspektiv, og har man en slik tidshorisont slår fondene det å spare i bank relativt klart.

Fjerning av gjeld også populært

I den samme undersøkelsen kom det også frem noe Picard mente var svært gledelig, nemlig at det å nedbetale gjeld var det alternativet for langsiktig sparing folk likte nest best. Hvis man sitter på mye gjeld er det adskillig bedre å betale ned på lånet enn å spare pengene på en bankkonto – husk at man som lånekunde har høyere rente på lånet enn man har på innskuddsrenten, og at det derfor vil lønne seg å kvitte seg med lån.

Til slutt kommer den velkjente forbrukerøkonomen med noen gode råd til nordmenn som ønsker å spare penger, og det første er at hun råder oss til å få gjeldsnivået ned til et nivå som ligger på omtrent 60-75% av boligens verdi før man setter i gang med annen sparing.

Det andre rådet består i at man sprer sparingen utover de forskjellige områdene: spar penger i din bolig ved å nedbetale gjeld, tenk langsiktig og sett av penger i aksjefond/kombinasjonsfond, og sett av penger på en bufferkonto slik at du kan håndtere uforutsette utgifter.

Sitter du på et boliglån og ønsker å legge penger til side må dette gjøres et sted hvor man kan forvente å få en bedre avkastning enn hva man ville fått om man hadde hatt en innskuddrente som er lik den renten man har på lånet. Mange alternativer utelukker dermed seg selv, og aksje-og kombinasjonsfond vil dermed peke seg ut som et godt alternativ – og gjerne med en høy andel aksjer.

Hvis man sparer i fond for å sikre seg litt ekstra i pensjonsalderen bør aksjeandelen kuttes mot slutten av sparingen slik at man reduserer risikoen.