Bolighjelp til barna kan bli dyrt

Vi har i en tidligere artikkel nevnt at foreldre hjelper studentbarna sine ved å kjøpe dem dyre boliger, og dette har ført til en enorm økning i økonomisk foreldrehjelp.

Dette er imidlertid ikke udelt positivt og hvis man handler for raskt kan man risikere store tap.

Ny trend

En ny trend som er med på å bidra til at boligmarkedet i Norge er hetere enn noen gang er altså at et stort antall unge, og da gjerne studenter, ønsker å eie egen bolig fremfor å leie. Men ettersom boligprisene har vært høye og at egenkapitalkravet har økt, har dette ført til at foreldrene har måttet trå til.

Privatøkonom Endre Jo Reide i Sparebanken 1 SM sier i en artikkel i Nettavisen at veldig mange av disse foreldrene ikke har tatt en skikkelig gjennomgang for å finne ut hvilken konsekvens denne hjelpen får for deres egen økonomi. Han sier også at det i en undersøkelse kom frem at 1 av 7 foreldre angret på at de hadde hjulet barna på denne måten, til tross for at prisstigningen var betraktelig.

Raskt boligbytte = store konsekvenser

Reide er helt tydelig på at både unge og deres foreldre er nødt til å utvise stor forsiktighet før de går til skritt som dette. I øyeblikkets hete kan foreldrene fort stille opp med hjelp til å kjøpe en bolig, og som sagt ofte uten å ha gått sin egen økonomi nærmere etter i sømmene. Som mange vet kan budrunder i byene fort eskalere og hvis noe skjer som gjør at man må selge leiligheten igjen etter kort kan dette fort føre til betydelige tap.

I artikkelen trekkes det fram et eksempel på et kjøp av en selveierleilighet på 2,5 millioner kroner. Hvis en slik leilighet må selges etter ett år vil man få kostnader ved kjøp og salg, samt dokumentavgift på over 140.000 kroner, og dette mener privatøkonomien at det er liten sjanse for at man får inn igjen.

Vanligvis er det slik at nedbetalingen av gjeld er liten i startfasen av lånets løpetid, og hvis boligverdien i tillegg faller noe vil altså da foreldrene faktisk måtte stille med sikkerhet for et restlån etter at boligen er solgt. Hvis man da i attpåtil skal hjelpe barnet med ytterligere et boligkjøp vil gjeldsballen virkelig begynne å rulle.

Bare for å illustrere det enda tydeligere sier Reide at hvis man tar det nevnte eksempelet til etterfølgelse så vil det betyr at man har behov for en salgssum som er 6% høyere enn det man gav for bopelen, og at en slik stigning ikke er spesielt realistisk.

Hvilepute

Antallet tilfeller hvor situasjoner som dette oppstår ser ut til å øke, i følge bankens egne tall, og derfor er det ekstra viktig at man som forelder er påpasselig. Å hjelpe barna i en økonomisk krise er naturligvis viktig og det rette å gjøre om man har økonomiske muskler til det, men han frykter at foreldrene blir en økonomisk hvilepute for barna. Hvis foreldre til stadighet overfører penger i løpet av et år, så mener han bestemt at de unge voksne ikke blir i stand til å lære seg økonomisk måtehold, og da er det enkelt og greit snakk om å se sammenhengen mellom inntekter og utgifter. I tillegg bør de også lære seg å bygge opp en buffer for fremtidige og uventede utgifter, men når 20% av mennesker i aldersgruppen 25 til 43 år oppgir at det å få penger fra familien eller en partner er løsningen på et betalingsproblem, sier det seg selv at noe er galt.

Èn ting skal imidlertid understrekes: et kjøp av en bolig/leilighet med et eierperspektiv på minst 3-5 år vil som regel være en investering som vil kaste godt av seg.