Når vi snakker om lån, kredittkort og refinansiering kommer ofte begrepet ‘rente’ opp i diskusjonen, men et uomtvistelig faktum er at det finnes mange mennesker som ikke helt har kontrollen på hva dette begrepet innebærer – og det er slett ikke så rart!

Rentebegrepet kan altså være både uklart og utfordrende, men i denne artikkelen skal vi se nærmere på dette fenomenet og forsøke å gi deg en enkel og lettfattelig forklaring på akkurat det. Vi fokuserer i all hovedsak i denne teksten på renter og forklaring av begrepet i forbindelse med lån av penger fra en bankinstitusjon.

Innledningsvis om renter

Hvis du har behov for å kjøpe et hus vil du som de fleste andre ha behov for å låne penger fra din bank. Det vil da i praksis si at det er banken som betaler huset for deg, og at du må betale dette beløpet tilbake over tid. Dette lånet vil banken ha betalt for, og denne betalingen tar de i form av renter gjennom en viss prosentsats pr. år av det beløpet man har lånt. Dette er en måte for banken å tjene penger på samtidig som du får muligheten til å fremskynde ditt forbruk – altså at du kan kjøpe noe før du egentlig har råd til det.

Dette vil da naturligvis bety at om du har kjøpt et hus med boliglån fra banken vil du måtte betale tilbake langt mer enn det du lånte, men igjen; du har fått et hus og banken har tjent penger.

For å oppsummere dette i én enkelt setning: renten blir da altså den prisen banken tar for å stille penger til rådighet for deg over en viss periode.

På bakgrunn av dette kan man faktisk si det samme når pengene går andre veien, altså når du setter sparepengene dine inn i banken. Da vil du bli tilbudt en viss rente for å oppbevare pengene dine der.

Renten kan deles i tre deler

Forhåpentligvis begynner du nå å få en viss anelse om hva som ligger i rentebrepet, og da er det på tide å fordype seg ytterligere for å øke kunnskapsnivået om dette viktige temaet. Som en hovedregel kan vi si at renten kan deles inn i tre separate deler som til sammen utgjør selve essensen i begrepet.

Vi har allerede vært inne på at renten er den godtgjørelsen eller prisen banken vil ha for å låne ut sine penger til lånekundene. Noen krever mer enn andre og det er en rekke faktorer som spiller inn på dette.

Den andre faktoren som utgjør en del av renten er betalingen banken skal ha for den risikoen de tar for å låne ut penger til deg. Det betyr altså at det vurderes hvor stor risiko de tar ved å låne ut penger til deg, altså hvor sannsynlig det er at du klarer å betjene lånet, og baker dette inn i rentekostnaden. Bankens sikkerhet for pengene sine er også et viktig moment her.

Den siste delen er en godgjørelse for inflasjon. Dette innebærer at bankene skal ha betaling for den generelle prisstigningen som skjer i samfunnet over tid. Inflasjon vil i praksis bety at man får mindre igjen for pengene nå enn hva man gjorde tidligere, og dette kan illustreres med at en pakke Paracet som for 10 år siden kostet 20 kroner nå koster nærmere 50 kroner. Det er denne forskjellen banken vil ha kompensasjon for, og som blir en del av renten.

Det er disse tre delene som ligger i begrepet rente, og som du ser så er det egentlig ikke så komplisert som man skal ha det til.

Nominell rente og effektiv rente

Nå er det virkelig på tide å gå inn i materien og mot det som mange frykter: nominell og effektiv rente. Vi kan imidlertid berolige deg helt og holdent, for dette høres langt verre ut enn det egentlig er.

Nominell rente er den renten som gjelder for selve lånet – altså den prisen som lånet koster. Effektiv rente på sin side egentlig ingenting annet enn den nominelle renten pluss gebyrene som følger med i forbindelse med lånet. Den effektive renten oppgis også som et eget prosenttall. Når vi sier nominell rente pluss gebyrer, så innebærer disse gebyrene blant annet etableringsgebyr og termingebyr.

rente

Etableringsgebyret er den prisen du betaler for å få lånet, altså et engangsbeløp og dette er gjerne på alt fra 500-2000 kroner litt avhengig av hvilket lån du søker og i hvilken bank. Termingebyret er det gebyret som tilkommer hver gang du skal betale ned på lånet ditt (avdragene), f.eks. hver måned, annenhver måned eller tredje hver måned, alt etter hva du har avtalt med banken. Et slikt gebyr vil ofte være på rundt 30-50 kroner, men også her er det variasjoner. Beløpet høres kanskje beskjedent ut, men hvis du har et boliglån som du betaler på i 30 år, så vil et termingebyr på 45 kroner koste deg tilsammen 16.200 kroner.

Flytende og fast rente

Også dette er begreper som kan får en vanlig nordmenn til å svette i pannen, men også her finnes det enkle og greie forklaringer. Også banken låner penger for å kunne låne ut penger videre til sine kunder, og disse lånene får de gjennom Norges Bank. Norges Bank, eller Sentralbanken, har en utlånsrente (nominell rente) som kalles for styringsrenten. Bankenes egen nominelle rente følger i grove trekk styringsrenten fra Norges Bank, men naturligvis litt høyere ettersom de skal tjene penger. Hvis du som lånekunde har valgt en flytende rente vil altså renten på lånet ditt endre seg i takt med bankens nominelle rente. Styringsrenten fra Norges Bank settes hver 6. uke.

Ettersom utlånsrenten fra banken din endrer seg i takt med styringsrenten har du muligheten til å binde renten i en viss periode, f.eks. 5 eller 10 år, alt etter hva banken din kan tilby. Å binde renten kalles også for fast rente, og du vil da ha et fast rentebeløp å forholde deg til i den valgte perioden. Du vil da være beskyttet hvis bankens utlånsrente stiger, men du vil samtidig måtte betale mer rente enn nødvendig hvis utlånsrenten faller.