Å ha en trygg økonomi bør være den ultimate målsetningen til enhver husholdning, men som mange nok også vet så kan dette være lettere sagt enn gjort.

økonomisk vekst

I denne saken går vi husholdningsøkonomien nærmere etter i sømmene og vi vil fokusere på det faktum at en sunn økonomi innebærer at den er sterk nok til å tåle variasjoner i inntekter og utgifter over tid. I følge Finansportalen vil et nyttig grep for å arbeide mot målet om sunn og trygg økonomi være å se på husholdningen som en bedrift, og derfor sette opp en balanse og faktisk hoppe over rådene fra banken av og til.

Kjennetegn ved en sunn økonomi

Hva man vil anse som en sunn økonomi vil kunne variere alt etter hvem du spør, men man har allikevel noen kriterier som det vil være fornuftig å ha kjennskap til. En trygg økonomisk hverdag vil dermed kjennetegnes ved at man har:

* en forskjell mellom de faste inntektene og de faste utgiftene som gir rom for å kunne leve

* penger i bakhånd som gjør at man kan ta seg av forholdsvis rimelige kostnader/utgifter som måtte påløpe, og dermed være selvforsikret

* forsikringer som skal ta seg av de hendelsene som gir husholdningen de største konsekvensene rent økonomisk sett

Hvis disse punktene er på plass har man en økonomi som er såpass balansert at den vil tåle naturlige svingninger og dermed vil vi ha en trygghet og et solid fundament slik at vi vil kunne takle hverdagen på en god måte. Når det gjelder de helsemessige og arbeidsmessige utfordringene våre har vi i Norge i dag et stort apparat gjennom folketrygden og helsevesenet som sikrer oss mot konsekvensene av slike uheldige hendelser.

Se på husholdningen som en bedrift

Det har allerede vært nevnt at det kan være nyttig å se på husholdningsøkonomien som en bedrift, hvor man får inn penger ved å selge arbeidskraft, og at denne bedriften har både et driftsregnskap og en balanse.

Driftsregnskapet vil bestå av de forskjelige inntektene og utgiftene, og som inntekter snakker vi lønn, barnetrygder, barnebidrag og eventuelt andre kilder. Som utgifter finner man naturligvis faste kostnader som huslån, renter, forsikringer, men også andre kostnader som varierer i størrelse, som f.eks. mat, strøm, telefonregninger etc.

Dette er en fornuftig måte å tenke på ettersom man da får et større og mer helhetlig bilde over familiens finansielle situasjon. Hvis da inntektene er større enn utgiftene vil bedriften ha et driftsoverskudd, og dette overskuddet bør spares for å øke egenkapitalen i bedriftens balanse – noe som igjen fører til en trygging av fremtiden. Enkelt, ikke sant?

Balanse er nøkkelen

Som vi nevnte tidligere så kan det være et smart trekk å se på husholdningens økonomi gjennom en balanse, og dette er et verktøy som er brukt av bedrifter for å en oversikt over den økonomiske styrken. Dette kan man også bruke i en husholdning, og kan gjøres på en enkel måte.

En balanse består typisk av to kolonner, som du ser av illustrasjonen ovenfor, og den venstre kolonnen tar for seg eiendelene til husholdningen. I kolonnen til høyre ser man hvordan disse eiendelene er finansiert. Egenkapitalen er forskjellen eller differansen mellom verdien av de eiendelene man har og selve gjelden. Som du ser så vil tallene i bunnen av kolonnen bestandig være like, og målet vil være at egenkapitalen er så høy som mulig, og at gjelden er så lav som mulig.

Da ser man kjapt at det å betale ned gjeld er den aller beste måten man kan øke egenkapitalen i husholdningen på. Det betyr at at når gjeld tas bort fra balansen, reduseres renteutgiftene og dermed også muligheten for større utgifter hvis man skulle oppleve en renteoppgang. En solid egenkapital, eller en god gammeldags buffer som det også kalles, kan derfor sørge for at man i større grad har muligheten til å håndtere uforutsette utgifter og dermed ikke være så avhengig av kostbare småforsikringer.

Hvis rente- og forsikringsutgiftene reduseres vil også overskuddet økes, og på den måten kan ytterligere gjeld betales. En trygg økonomi vil derfor innebære fokus på å betale ned gjeld så fort som mulig.

Uten gjeld?

Hvis situasjonen til husholdningen er den at den befinner seg uten gjeld snakker vi om en helt annen vinkling på bruken av penger. Vurderinger som da vil være viktig vil innebære å tenke over hvilke investeringer som burde gjøres. Slike investeringer kan være for eksempel innskudd i bank, investering i aksjefond eller investering i bolig. Slike investeringer skal i en balanse føres i kolonnen til venstre under aktiva.

Hva banken ikke sier

Det er få som er uenige i disse argumentene som beskriver viktigheten av å kvitte seg med gjeld, og at dette er en av nøklene for å få en sunn økonomi. Men allikvel er det slik at bankene sjelden nevner avdrag på gjeld når det kommer til markedsføring av investeringsprodukter, selv om nedbetaling av gjeld faktisk er en av de absolutt mest lønnsomme investeringen man kan gjøre.

Sparegris

Hvis man for eksempel sitter med forbrukslån vil man ofte få et tosifret avkastning på et avdrag, og med et boliglån på 3-4% vil avkastningen for nedbetaling være det samme, altså 3-4%. Da ser man fort at dette gir en svært god avkasning uansett hvilke andre investeringer man sammenligner med. Og én ting kan du være helt sikker på: avkastningen vil garantert være positiv!

På dette tidspunktet er det derfor veldig positivt hvis du stiller deg følgende spørsmål: hvorfor opplyser ikke bankene om dette på sine sider? Hvorfor oppyser de kun om sine spareprodukter som fond, bankinnskudd etc?

Det er enkle mekanismer som er i sving, og det er du som bankkunde som må være kritisk her. Det fungerer enkelt og greit slik at hvis du er økonomisk smart og betaler ned din gjeld, vil banken naturligvis tjene mindre penger. Hvis du derimot bare betaler ned gjelden som planlagt over 25-30 år og i tillegg investerer i deres fond og andre produkter vil de tjene penger på både dette og gjelden din!

Sjekkliste for en trygg økonomi

Som du ser av denne artikkelen så vil det være svært lønnsomt for deg å se på husholdningens økonomi som en bedrift gjennom en balanse og ha fokus på å betale ned gjeld så fort som mulig. Det er først når fokuset ditt er slik at du vil kunne oppnå en tryggere og sunnere økonomi. Avslutningsvis får du en aldri så liten sjekkliste som gir deg en enkel og oversiktlig oppsummering av det vi har vært i gjennom, basert på Forbrukerportalens anbefalinger.

Balanse
Bruk det fantastiske balanseverktøyet for å finne ut hva egenkapitalen (din netto formue) din er. Dette vil også si noe om hvor solid din økonomi faktisk er.

sjekkliste

Betal gjeld
Husk at det lønner seg å betale ned gjeld fremfor å sette dem inn i banken eller i fond. Så lenge innskuddrenten er lavere enn lånerenten er dette dårlig butikk.

Ta de dyreste lånene først
Start alltid nedbetalingen av gjeld med de mest kostbare lånene først, f.eks. forbrukslån, kredittkortgjeld eller topplånet på huset. Studielånet er det foreløpig ingen hast med.

Unngå å ta opp lån for skatten sin skyld
Mange tar opp lån for å slippe formueskatten, men dette er helt unødvendig. Merk deg at formueskatten er på 1,1% av en formue på over 750.000 kroner (2012), og den vil derfor være billigere enn lånerenter.

Gode forskringer
Bruk pengene dine på gode forsikringer som sikrer deg mot livets største økonomiske tap, og ligg heller unna de minste forsikringene. De forsikringene du burde prioritere er:
– Uføreforsikring/tap av inntekt ved sykdom, tap av bolig, skader på bil og reiseforsiking med medisinsk behandling utenfor EØS.