Har du fått igjen penger skatten og lurer på hva du skal bruke dem på? Som regel er det ikke noe problem å bruke penger, men det kan være lurt å tenke seg litt om før man svir av alt på forbruk.

Det å få igjen penger på skatten er noe de aller fleste regner som et av årets økonomiske høydepunkt, og dette er vel noe man knapt kan være uenige i. Følelsen når man sjekker de nederste linjene i selvangivelsen og oppdager at det står ‘foreløpig beregnet skatt tilgode’ fremfor ‘restskatt’ lar seg vanskelig beskrive! Når det er sagt: hva bør man bruke disse ekstrapengene til?

Fornuft først – hygge etterpå

Det oppleves som utrolig behagelig å få ekstra penger tilgjengelig mellom hendene, og naturligvis skal man være glad for det – kanskje kan man koste på seg en aldri så liten feiring i anledningen. Nå er det imidlertid slik at man skal ha et edruelig forhold til det å bruke penger hvis man ikke har all verden av det fra før av, og da gjelder det å investere disse pengene på en smart måte.

Det vi da mener er rett og slett at du skal bruke pengene på fornuftige økonomiske tiltak i første omgang, og dernest kommer muligheten til å hygge seg med pengene. Det høres kanskje knagert, kjipt og strengt ut, men dette er den rette måten å tenke økonomi på.

Nedbetaling av gjeld

Har du gjeld har du også noe å bruke dine ekstra penger på, og spesielt hvis vi snakker om gjeld i form av forbrukslån eller kredittkort. Dette er lån som er dyre og derfor skal man kvitte seg med dem så fort som overhodet mulig. Å nedbetale lån er noe av den beste investeringen man gjør og har du muligheten er altså et slikt grep å foretrekke. Husk å start med de dyre lånene først.

Penger i bakhånd

Å ha penger i bakhånd er gull verdt, og du burde derfor vurdere å legge av penger på en bufferkonto. Man vet aldri om og når man drar på seg en stor bilverkstedregning, vannskader, uforutsette utgifter osv. Husk også at du kan komme i en situasjon hvor du faktisk kan bli stående uten arbeid, og da er det alfa og omega at du har penger nok til å tåle 2-3 måneder uten inntekt. En bufferkonto på 100-150.000 kroner bør være et mål for enhver familie. Det høres mye ut, men legger man av litt ekstra i måneden har man kommet opp i de beløpene fortere enn hva man skulle trodd, og spesielt hvis man bruker ekstrapenger som skattepenger og feriepenger. Ha i alle fall et minimumsbeløp som tilsvarer 2 månedslønninger på denne bufferkontoen slik at du unngår å måtte dekke uforutsette utgifter med kredittkort og forbrukslån.

Spar til bolig

Er du 33 år eller yngre har du sjansen til å spare til bolig gjennom BSU-ordningen, og dette er en meget gunstig spareform. Man kan spare inntil 25.000 kroner i året på en slik konto og maksimalt 200.000 totalt. Det som er så gunstig med BSU-sparing er at man får 20% skattefradrag på spart beløp opptil 25.000 kroner, og klarer du å sette av 25.000 kroner i året vil du få 5.000 kroner igjen på skatten neste år!

Pensjon

Situasjonen i Norge er slik at vi som er ung i dag må stå lenger i jobb for å få de samme pensjonsbetingelsene som dagens eldre har. Man har mange muligheter her og ved å opprette en pensjonsspareavtale (IPS) kan man få skattefradrag på et sparebeløp på opptil 15.000 kroner pr. år. Man slipper også unna formueskatt på disse pengene, men når disse pengene er spart inn vil de bli bundet fast til pensjonsalderen din.