Det er ikke bare å etablere en bedrift og sette igang, og det er flere krav og mye kunnskap som må være på plass før man kan starte selve arbeidet.

Som regel er det strenge krav som ligger til grunn når man skal starte en bedrift og alle disse formalitetene må være i orden før man bretter opp ermene og skal begynne å tjene penger. Dette er ment som å være en trygghet for deg som bedriftseier og det vil definitivt gjøre det enklere for deg i etterkant når alt dette unnagjort. I denne delen av vår Bedriftsskole skal vi se nærmere på lover og regler angående navn og registeringer, samt en del om din plikt i forbindelse med merverdiavgift og skatt. Vi vil også gå inn på markedsføring, regnskap og en god del annet! Dette er viktig så hold ut – vi skal gjøre det enkelt for deg!

Navnet på bedriften

Når det gjelder navnet på din bedrift så vil ditt valg være avhengig av reguleringene som finnes i den eksisterende foretaksnavneloven.

Navnet må:
* bestå av minst tre norske bokstaver (tall og foretaksbetegnelse er ikke inkludert)
* inneholde innehaverens slektsnavn hvis det er et enkeltpersonforetak

Registrering i Enhetsregisteret

Hvis du har som planer å drive en næringsvirksomhet vil du sannynligvis måtte registrere deg i Enhetsregisteret, og når dette er gjort vil du motta et organisasjonsnummer som skal brukes i forretningsdokumentene dine og offentlig kommunikasjon. Uten organisasjonsnummeret vil du ikke kunne få ansette folk og ikke opprette bankkontoer for bedriften din – samt flere andre ting. Å registrere seg i dette registeret er helt gratis.

Registrering i Foretaksregisteret

Når det gjelder hvilke selskaper som må registrere seg i Foretaksregisteret så vil dette i all hovedsak gjelde alle de som driver med næringsvirksomhet og for selskaper med begrenset ansvar (f.eks. AS). Når det gjelder enkeltpersonforetak vil disse være unntatt registeringsplikten, men hvis de videreselger innkjøpte varer eller om de har flere enn fem ansatte så vil registrering være pliktig. Mange enkeltpersonforetak registrerer seg imidlertid frivillig.

Merverdiavgiften

Merverdiavgiften (mva.), eller momsen som den populært kalles, er en avgift som legges til den prisen som er på de varer/tjenester som skal selges/kjøpes. Kort fortalt kan man si at denne avgiften legges til i alle ledd, og det betyr at når du kjøper noe så påløper det merverdiavgift, og den samme avgiften skal legges til når du selger en vare eller en tjeneste.

Man har to forskjellige merverdiavgifter å forholde seg til når man driver en bedrift: inngående og utgående merverdiavgift.

Inngående merverdavgift er en avgift som kommer på de innkjøpene som du gjør til din bedrift, mens den utgående merverdiavgiften er en avgift som du beregner på salget av varer eller tjenester. Avgiften er pr. i dag på 25% for stort sett alle tjenester og varer, men for andre produktgrupper eller tjenestegrupper er den redusert. Eksempler på dette er mva. på næringsmidler som er på 15%, mens den på overnattinger på campingplasser og hoteller er på 8%. Selger du varer til utlandet påløper det ikke merverdiavgift.

Man har også noe som heter fritatt eller unntatt beregning av merverdiavgift, og hvis man er fritatt beregning av mva. innebærer det at man har rett til fradrag for momsen på innkjøp. Er man unntatt beregning av merverdiavgift har man ikke rett til fradrag på innkjøp.

Når man har en nystartet virksomhet vil man imidlertid ikke bli momspliktig med det samme, og for at man skal kunne registreres i Merverdiavgiftsregisteret skal omsetningen være større enn 50.000 kroner i løpet av en 12-månedersperiode. Når denne grensen er nådd skal det beregnes moms på salg.

Du kan lese mer inngående om dette temaet i Merverdiavgiftsloven. Hvis du ikke har den økonomiske kunnskapen som kreves vil vi imidlertid anbefale at du overlater disse økonomiske områdene til en ekspertise som kan hjelpe deg med det.

Skatteplikt

Ved oppstart av egen bedrift med næringsvirksomhet må du naturligvis forholde deg til skattebetaling, og du må derfor ta kontakt med ditt skattekontor slik at du kan få beregnet din forskuddskatt. Denne skal beregnes ut i fra din antatte næringsinntekt, og skal fordeles og betales inn fire ganger pr. år. Hvilken organisasjonsform du har valgt vil avgjøre hvem det er som skal stå for skatteinnbetalingen.

* enkeltpersonforetak – her er du og foretaket ditt det samme, og det er derfor du som person som skal betale skatt til din kommune
* aksjeselskap – hvis du er ansatt i ditt eget aksjeselskap vil du få lønn hver måned, og denne lønnen er trukket for skatt. Selve selskapet betaler skatt etter de reglene som til enhver tid gjelder.

Hvis du holder på å starte opp et enkeltpersonsforetak samtidig som du er lønnsmottaker har du muligheten til å trekke et eventuelt underskudd i næringen din fra lønnsinntekten. Dette er dog avhengig av at du i oppstarten av foretaket ditt har en negativ balanse når det kommer til inntekter og utgifter.

Markedsføringen

Når alt det formelle er på plass er det egentlig bare én ting som mangler: kundene! For at de skal strømme på vil dette kreve endel jobbing, og dette vil innebære markedsføring. Her kan det være en fordel å lese seg opp på temaet, eller kontakte ekstern hjelp. Foruten dette kan man som bedrift skaffe seg god synlighet og markedsføring ved å bruke media som virkemiddel, og både nyheter, artikler etc. kan være veldig effektfullt og troverdig. Sosiale kanaler har også vokst frem til å bli veldig verdifulle PR-virkemidler og både Facebook, Twitter, Instagram mm. kan med fordel brukes bevisst. Har man en gjennomtenkt og god strategi når det kommer til medier og markedsføring kan dette vise seg å være veldig lønnsomt og ikke minst smart for en bedrift i startfasen.

Mens du venter på inntektene?

Når man har etablert seg så vil det alltid være stor spenning knyttet til om inntektene vil komme eller ikke, og for enkelte vil den første tiden etter at man har startet opp med virksomheten være vanskelig. De økonomiske realitetene stemmer kanskje ikke helt overens med det man hadde sett for seg i budsjettet, eller så ble kostnadene noe større i forhold til inntektene. Hva gjør du om pengene kommer for sakte inn? Det er mange skjær i sjøen i den vanskelige oppstartsfasen og hvis du har kostnader som er større enn inntektene er det bare én ting som gjelder: reservene må brukes – hvis de i det hele tatt eksisterer.

Har du hatt en likviditetsbudsjett som har vært realistisk skal dette være noe du er klar over, og da skal du etter retten ha ekstra reserver slik at du klarer deg over den første bøygen. Hvis jobben er gjort skikkelig i forkant så skal du gjennom dine bankforbindelser, finansinstitusjoner, investorer mm. sørge for at du har en økonomisk buffer som er kraftig nok til at du skal kunne overleve en periode i startfasen hvor inntektene er lave og utgiftene er høye, og hvis dette ikke har vært tatt høyde for så vil det regnes som uansvarlig.

En redusert bankbeholdning er ikke uvanlig for alle typer foretak, små som store, og i perioder kan kassen være nokså tom samtidig som man har utgifter som kommer inn. Hvis du ser at en slik periode vil komme så er det smart å være føre vâr slik at du kan kontakte banken før det er for sent. Ofte lar det seg da løse ved at man f.eks. får lov til gjennomføre et overtrekk over en gitt periode.

Faktureringsrutiner er viktig

Å ha skikkelige og gjennomarbeidede faktureringsrutiner er ekstremt viktig, og her vil det kanskje være en god idé å søke om råd for å få hjelp i starten. Det er mye som skal tas stilling til her, og både myndighetenes krav må tas hensyn til samtidig som at du selv har orden og oversikt over pengeflyten.

Har du tenkt på hvordan du skal ha kontrollen på bruk av varer og tid slik at dette gjenspeiler seg i fakturaen som sendes ut til kunden?

Ta stilling til dette:
* hvor ofte skal det faktureres?
* hva er kredittiden din?
* hvordan skal du betale de fakturaene du mottar?

Alle fakturaer og bilag som kommer som en konsekvens av dine forretninger bør du faktisk se på som verdipapirer, og det betyr at du må behandle dem som akkurat det. Dårlige rutiner på dette feltet kan faktisk føre til at du taper inntekter, og har du feil i fakturaene så kan du også få problemer fra myndighetenes side ved at de for eksempel antar at du underrapporterer inntektene dine.

Kontor og regnskap

Når du eier en bedrift er det naturligvis svært viktig at du har rutiner på plass når det kommer til kontorarbeid, og at du faktisk bruker den påkrevde tiden for dette. Har du kontroll og system på dette vil du bruke mindre tid på det enn om du ikke har det, og samtidig vil du kunne betjene kundene dine langt bedre.

Dette kan være utfordrende i starten, men det gjelder å gjøre dette på en ordentlig måte med én gang. Ha en plan for hvordan du skal behandle papirer som kommer inn og ut, slik at du har et velfungerende system. Det behøver langt i fra å være avansert! Kontakt gjerne noen du kjenner for å få til dette og spør gjerne andre nyetablerere om råd.

Ditt regnskap

Har du en bedrift som driver næringsvirksomhet har du i de aller fleste tilfeller plikt til å føre regnskap, og dette er regulert av Bokføringsloven. Meningen med å føre et ordentlig regnskap er at du på en skikkelig og ryddig måte skal kunne overlevere akkurat den dokumentasjon som myndighetene krever.

Regnskap er derfor særdeles viktig og det er da avgjørende for deg å finne ut om dette er noe du kan håndtere selv eller om du bør innhente hjelp til dette. Å bli kurset av noen som kan det er naturligvis også en mulighet. Det er viktig at du til enhver tid i din egen bedrift bruker tiden din til det du er flinkest til, og hvis du ikke har kunnskaper eller evner om regnskap så bør denne meget viktige delen av din bedrift overlates til ekspertisen.

Det er uansett viktig at du har en grunnleggende kunnskap om hva regnskapsførsel vil innebærer, og grunnen til det er naturligvis at du skal vite hva som ligger bak tallene og hva de betyr. En aktiv og deltakende regnskapsfører kan også være meget smart ettersom regnskapet vil være et utrolig viktig verktøy for deg når du skal styre bedriften videre fremover.