Ansvarlig selskap

I et ansvarlig selskap vil to eller flere eiere ha et såkalt ubegrenset personlig ansvar og dette ansvaret går ut på å oppfylle selskapets forpliktelser. I praksis betyr dette at om selskapet ikke klarer å gjøre opp overfor sine kreditorer så vil disse igjen kunne kreve sine penger dekket av eiernes private formuer.

Ansvarlige selskap er den vanligste organisasjonsformen i Norge etter enkeltpersonforetak og aksjeselskap.

Denne selskapsformen er mye brukt innenfor transportsektoren, men også i legepraksiser og advokatpraksiser for å nevne noen.

Ansvarsforholdet: ANS eller DA

Når man har et ansvarlig selskap så deler man det gjerne i to forskjellige grupper, og denne inndelingen er basert på hvordan deltakerne/eierne deler ansvaret seg i mellom.

I utgangspunktet er det slik at ansvaret i et ansvarlig selskap er ubegrenset, men også udelt – og det innebærer at det er solidarisk. Dette betyr faktisk at kreditorene, altså de virksomhetene/personene som det ansvarlige selskapet er skyldig penger eller annet, kan kreve alt tilgodehavende hos en av eierne i selskapet. Hvis dette skulle inntreffe så vil personen dette gjelder ha regress overfor de andre deltakerne i selskapet og hos selskapet selv. Selskaper som har en slik ordning når det kommer til ansvarlighet regnes bare som et ansvarlig selskap, og forkortes da med ANS.

Det andre alternativet er at ansvaret er delt mellom deltakerne, og dette betegnes som pro rata-ansvar. Hvis en kreditor har noe utestående hos selskapet må denne kreve inn en forholdsmessig del hos hver av eierne i selskapet. Et foretak som har en slik ordning har altså et delt ansvar og forkortes med DA. Hvis en eier ikke har mer en 15% ansvar kan dermed ikke kreditor kreve mer enn 15% av gjelden dekket hos den aktuelle eieren.

Hvilken ansvarsform som er gjeldene skal komme frem i selskapsavtalen når foretaket registreres i Foretaksregisteret, og årsaken til det er at det skal være kjent for kreditorer og eventuelle forretningspartnere. Hvis selskapsavtalen ikke sier noe om hvordan ansvaret er fordelt vil ansvaret automatisk betraktes som solidarisk – altså et ANS.

Rettigheter og plikter

Når det gjelder rettigheter og plikter så er det slik at reglene for et ansvarlig selskap ikke er like omfattende og strenge som for et aksjeselskap, og dette fungerer som et motstykke til det ubegrensede personlige ansvaret man har overfor kreditorene i denne organisasjonsformen. Som eier har man ingen plikt til å skyte inn penger i selskapet, slik som man har i et AS, og det er ikke like strenge begrensningen når det gjelder utdelinger fra foretaket – kreditorene har jo tross alt muligheten til å gå på de enkelte deltakerene dersom de har noe utestående. Innskudd er dog allikevel ikke uvanlig ettersom man som regel har behov for kapital for å komme i gang med foretaket. Et ansvarlig selskap skal også registreres i foretaksregisteret.

Det ubegrensede ansvaret fører også med seg andre positive elementer, og deriblant at deltakerne her stor kontroll over midlene og økonomien i selskapet hvis man sammenligner det med aksjeselskaper. I et ansvarlig selskap er det slik at selskapsmøtet fungerer som det øverste organet i foretaket og her har i utgangspunktet hver av eierne én stemme hver. Det fungerer som regel også slik at avgjørelser som tas i dette organet må være enstemmige for at de skal kunne vedtas.

Et ansvarlig selskap behøver heller ikke å ha verken styre eller daglig leder, men hvis fortakene har en viss størrelse er det allikevel vanlig. I de tilfellene hvor man har en definert ledelse vil denne som oftest overta noen av oppgavene som vanligvis tilfaller selskapsmøtene og den enkelte deltakeren. Styret vil dermed ha en rolle som forvalter av selskapet og firmategningsretten, mens den daglige lederen får ansvaret for selskapets daglige drift og ledelsen av dette.

Når det kommer til overskudd og underskudd så vil dette i utgangspunktet deles likt mellom eierne, med mindre andre avtaler forteller noe annet. Det er nokså vanlig at dette avtales mellom eierne, og som regel vil eventuelle overskudd fordeles etter størrelsen på innskuddet som hver av deltakerne har bidratt med, eller at den gjenspeiler arbeidsinnsatsen til den enkelte eier.

Skatt i ansvarlig selskap

Akkurat som med enkeltpersonforetak er heller ikke ansvarlige selskap selvstendige skattesubjekter, og det betyr dermed at det er eierne av selskapet som står ansvarlig for å betale inn selskapets skatt. Her fungerer det imidlertid slik at man betaler inn forskuddsskatt for hver enkelt periode når inntektene oppstår, og man får innbetalingsblanketter tilsendt fire ganger i året.

Skattekontoret foretar en beregning over hvor mye skatt selskapet skal betale inn, og en slik beregning gjøres på bakgrunn av overskuddet det foregående regnskapsåret. For nye ansvarlige selskaper må man selv kontakte skattekontoret for å få tilsendt blanketter og selv foreta en beregning om hvor stort overskudd eller underskudd man forventer det første året.

Skatt skal beregnes av:
* overskuddet
* uttak av godtgjørelse for arbeid til eierne
* utdelinger fra bedriften.

Overskuddet vil ha en skatteprosent på 27%, og eventuelle godtgjørelser for arbeid vil redusere beregningen av overskuddet.

Arbeidsgodtgjørelse innebærer en godtgjørelse som en av eierne får utbetalt for en spesiell arbeidsinnsats for selskapet. Dette vil regnes som næringsinntekt og skal dermed beskattes som personinntekt.

Registering av et ansvarlig selskap

Alle ansvarlige deltakere i et foretak som dette må være myndige samt at hovedkontoret må befinne seg i Norge. Det er ingen krav om at deltakerne i foretaket må bo i Norge. Når et slikt selskap opprettes skal man ha en skriftlig og datert selskapsavtale som skal undertegnes av alle eierne, og det følger med noen krav til innholdet i denne avtalen. Her skal for eksempel selskapets formål komme frem samt verdien av innskuddene fra deltakerne.

Før man har anledning til å starte selve bedriften skal den registreres i Foretaksregisteret. Ved forhold som innbefatter innbyrdes betingelser/avtaler mellom deltakerne kan slike reguleres gjennom kompanjongavtaler.